- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Ismael A. Hussein og kameratene hans gledet seg til å høre på foredraget av Amal Aden. Det var ungdomsstedet Banken i Vågan kommune som stod for arrangementet som skulle finne sted 24. oktober 2014.
Hussein var 18 år gammel, og hadde vært i Norge i tre år. Han bodde sammen med de tre andre kamerater på et bofellesskap.
Hussein går i dag på videregående skole, men på fritiden er han engasjert i politikk.
– Jeg er vararepresentant for Ap i kommunestyret, forteller han.
– Jeg var stolt over denne personen som skulle komme. En norsk-somalisk forfatter ble det sagt. Det hørtes jo motiverende ut for meg som alltid hadde likt å skrive. Fram til nå var denne personen ukjent for meg. Jeg heiet på vedkommende bare fordi jeg var glad at noen lykkes i Norge, og kunne bli en forfatter, sier Hussein.
Temaet for Adens foredrag var integrering og rusproblemer.
– Det ble verken om det ene eller det andre temaet. Men mye om andre ting. Usammenhengende. Det startet med «navsomaliere» og sluttet med «navsomaliere».
29. oktober da Hussein leste Våganavisa, fikk han sjokk. Der hevdet Aden at hun ble truet av noen somaliere som var til stede under foredraget.
Anklaget for trusler
“40 e-poster ble sendt til Aden etter et foredrag i Kabelvåg sist torsdag. Men helst vil hun la dette ligge. Noen av truslene hun har fått fra ungdom har hun tatt direkte opp med avsenderne,” står det i Våganavisa.
Hussein kjente de tre andre som var der, og alle ble sjokkerte over Adens påstand. I kommunen bor det 10 somaliske ungdommer, og fire av dem var til stede og hørte på foredraget.
– Vi har ikke truet henne. Vi snakket knapt med henne, sier Hussein.
Han er fremdeles preget av det som skjedde. De følte seg stigmatisert.
– Jeg kom til Norge i 2012, men de andre guttene hadde vært i Norge bare i ett år, og jeg vet at de ikke var i stand til å finne frem til epostadressen hennes slik hun hevder, forteller Hussein.
I det lille lokalsamfunnet hvor alle kjenner alle, ble guttene en snakkis. Truslene ble aldri politianmeldt eller etterforsket. Påstand om truslene ble hengende i luften. Guttene snakket med flere voksne nær dem.
– Alle nordmenn trodde på henne, og vi ble ikke trodd, sier Hussein.
– Vi gikk til arrangørene og ba dem kontakte Aden og spørre henne hvem som hadde truet, slik at vi kunne bli ferdig med denne saken. Vi har følt at vi ikke kunne forsvare oss når Aden ikke ville legge frem truslene.
– Tror du at hun lyver?
– Det handler ikke om det. Hun må være nøyaktig og presis, og ikke komme med overfladiske beskyldninger. Hun burde vist frem truslene til voksne, de anklagde eller politiet slik at vi kunne avsluttet denne saken, sier Hussein.
Han ønsker å møte Aden ansikt til ansikt. Han oppfordrer Utrop til å invitere henne på debatt. Eller andre medier.
– Jeg vil spørre henne hvorfor hun anklaget oss på denne måte. Forstod hun konsekvensene av å hun sa? Undere han.
Generaliserer om somaliere
– Jeg støtter de verdiene hun står for. Og har ingenting i mot legningen hennes, jeg støtter opp om det. Men det er et alvorlig problem at hun generaliserer om alle somaliere. Hun setter alle somaliere i et dårlig lys, selv om de snakker norsk, jobber og betaler skatt.
Han skrev nylig et blogginnlegg om hendelsen og sendte til flere medier deriblant NRK, som ikke fulgte opp saken. Han er skuffet over å ikke bli hørt i mediene.
– «Hawa sa til meg og Adam sa til meg» ble det sagt gang etter gang. En mannshistorie skulle gjelde for en hel folkegruppe. En kvinnes (Amal Aden) opplevelse av en manns historie skulle gi det riktige bildet av 34.000 personer. Sjeler. Innfødte og ikke innfødte, skriver Hussein i innlegget.
Bekrefter hendelsen
Gard Eide Larsen er enhetsleder ved flyktningtjenesten i Vågan kommune og bekrefter hendelsen overfor Utrop.
– Jeg kjenner til denne saken. Vi tok på alvor de beskyldingene som ble fremsatt, og pratet med ungdommene. Ungdommene følte seg urettferdig behandlet. For å gå videre med saken måtte det til en politianmeldelse.
Amal Aden måtte i så fall lagt frem truslene for politiet. Vågan kommune er en liten kommune i Nord-Norge, og en eventuell anmeldelse ville ført til at gjerningsmannen ville blitt funnet.
– Vi tok kontakt med Aden, men hun ønsket ikke å anmelde. Jeg tenker i dag at hun burde ha anmeldt til politiet, og ikke latt slike alvorlige beskyldinger henge i løse luften, sier Larsen.
Utrop har prøvd å få kontakt med Aden, men hun har ikke besvart Utrops henvendelser.