Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Bui (29) er selv datter av vietnamesiske flyktninger som kom til Lillehammer sent på 70-tallet.
– Lillehammer husker jeg som en liten by hvor de fleste kjente hverandre og hvor kulturforskjellene kunne merkes. Flesteparten jeg gikk på skolen sammen med i nærmiljøet, var greie å ha med å gjøre, men enkelte kom fra ikke-tolerante hjem, og de kunne mobbe og si stygge ting.
Familien hun vokste opp i integrerte seg i Norge, men holdt fast ved mange av de tradisjonelle vietnamesiske verdiene.
På en måte er det også litt trist at jeg vinner en pris på bakgrunn av at eldre er ensomme.
– Ofte var det press på meg på at jeg skulle være skoleflink, slik at de kunne få en høyt utdannet datter. Men jeg hadde helt andre interesser. Jeg ville jobbe med kreative yrker, og det ble ikke helt akseptert. Som eldste datter var det også forventninger om at jeg skulle ta meg av foreldrene mine, og andre familiemedlemmer. Jeg fant etter hvert ut at jeg ville leve et liv hvor jeg kunne være meg selv, og ikke være en som føyde seg etter tradisjoner.
Servitrise
Som 16-åring ville Bui prøve seg ut i den store verden. Det har ikke vært uten omkostninger.
– Kontakten med familien er sporadisk. For dem er jeg en som brøt med tradisjonene, og det er ikke helt akseptert, den dag i dag.
Hun flyttet til Oslo, og jobbet som blant annet som servitrise og i andre strøjobber.
– Jeg hadde alltid hatt i tankene at jeg ville jobbe med andre, mer meningsfylte ting. Så fant jeg en vei inn i helsesektoren, som ufaglært assistent på eldrehjem, og etter hvert frivilligheten.
En pris til ettertanke
I fjor meldte Bui seg til tjeneste for Nasjonalforeningen for folkehelsens besøksvennstjeneste. Hun ble koblet med en eldre dame med sykdommen demens. Henne har hun har fått et nært forhold til. Tidligere i år ble hun nominert til nykommerprisen for sitt engasjement.
– Jobben min med de eldre på pleiehjemmet er ikke bare en jobb fra ni til fire. Jeg pleier ofte å bruke min private tid med dem, fordi jeg innså at det ofte ble litt lite tid til hver, og fikk lettere dårlig samvittighet.
Da hun for et par uker siden fikk vite at hun hadde vunnet Nykommerprisen, reagerte hun først med undring.
– For meg er en slik pris noe jeg ikke skjønner. Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, så har jeg også en fot i to kulturer, og i den ene er det vanlig at opptil to-tre generasjoner bor under samme tak. På en måte er det også litt trist at jeg vinner en pris på bakgrunn av at eldre er ensomme. For en vietnamesisk familie, selv utenfor Vietnam, er det utenkelig at en bestefar, bestemor, eller eventuelt oldeforeldre skal havne på eldrehjem.
Lite eldre-respekt
– Hva er det som fascinerer deg med de eldre?
– Visdommen deres og historiene om alt de har opplevd. Som datter av vietnamesiske flyktninger i Norge har jeg også gjennom min kultur blitt oppdratt til å ha respekt for de eldre. Jeg skulle ønsker at alle og enhver kunne fått sjansen til å ha prøvd seg som besøksvenn, og da særlig som besøksvenn for en eldre person med sykdommen demens. Man vil lære tålmodighet og selvoppofrelse, ting som kanskje er litt mangelvare i dag.
Folk ser ofte det å gå på besøk hos sin bestemor eller bestefar som noe som er kjedelig, og som man gjør som en slags uunngåelig plikt, mener Bui.
– Asiatisk tankegang verdsetter helt klart eldre på en helt annen måte enn det vi gjør i Norge og Vesten.
– La flyktninger jobbe med eldre!
Som nordmann oppvokst med to kulturer ser Bui for seg at det ville vært en god idé at flyktninger i ventesituasjon kunnet jobbe med eldre som frivillige.
– For den nyankomne kunne det bli en vei inn i det norske språket og kulturen. Rett og slett lære ting om Norge og det norske fra innsiden. Det ville blitt flere frivillige som kunne avlastet sektoren, og det ville gitt masse “gratis integrering”. Jeg ser at veldig mange av dem som ønsker å bli besøksvenn, eller vil jobbe på andre områder, har familiebakgrunn fra andre kulturer. Jeg tenker det har å gjøre med den tradisjonelle respekten eldre nyter i disse kulturene.
Selv ser hun potensialet som ligger i å vinne denne prisen.
– Å høre at jeg er en inspirator gjør et sterkt inntrykk, og det ligger jo en god del døråpnere med å bli “Årets Nykommer” på frivilligfronten.
For Bui er eldre kildene som hun selv har hentet mye av sin egen isnpirasjon fra.
– Vi må sette mer pris på våre gamle. På den gode samtalene og rådene man kan få fra dem, og historiene om livserfaringene. Jeg vil jo også bli godt tatt vare på den dagen jeg selv blir gammel og pleietrengende, slår Bui fast.
Frivillighet Norge
Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Frivillighet Norge ble stiftet i 2005 og har i dag mer enn 300 organisasjoner som medlemmer som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner.
Vinneren av Frivillighetsprisen 2016 ble Kai Henning Stensrud fra Idrettslaget Kolbukameratene. Priser ble også delt ut til:
- Årets nykommer: Sang Bui, Nasjonalforeningen for folkehelse
- Årets frivillighetskommune: Drammen kommune
- Næringslivets frivillighetspris: Hogst AS, TrønderEnergi og Røde Kors
- Helseprisen: Tankevirus, Rådet for psykisk helse
