Foto: Henrik Kreilisheim
Hva er fakta om kvinnen som kaller seg «Amal Aden»? Om selvbiografien har hun sagt at «den ligner min historie».
“Fra første bok, Se oss i 2008, havnet hun i en debatt som ligner den virkelighetslitteraturdebatten som i det siste har utspilt seg i denne avisen. Boken er «ikke selvopplevd, men den er sann», skriver hun i forordet, «den viser frem viktige sider ved virkeligheten». Den markedsføres som «en bok fra innsiden», og kategoriseres som dokumentar,” skriver Morgenbladet i sistte utgave. Avisen har faktasjekket Aden i etterkant av Utrops søkelys på forfatterens omgang med fakta.
Noe så enkelt som når hun kom til Norge fant avisen flere ulike svar på.
Til Aftenposten 6. mars 2009 uttalte hun at hun kom i 1998, i selvbiografien skriver hun at hun kom til Norge høsten 1995 og i følge dokumentarboka “Om håpet glipper, er alt tap” står det at hun kom til Norge 2.8.1996 kl 12:15.
Avisen henviser også til to andre hendelser tidligere denne måneden. Den ene var taxi-nekt i Vest Agder, hvor Aden hevdet at somaliske sjåfører skrev epost til henne at de ikke ville kjøre henne. Da fylkesmannen gransket og ikke fant noe, uttalte hun til NRK at hendelsen var fra tidligere høst eller sent våren.
I avisen Utrop har Ismail Hussein stått frem og fortalt at en guttegjent på fire feilanklaget for å ha truet Aden. I lokalavisa ble det hevdet at Aden fikk 40 trusler på epost i etterkant av foredraget.
“Ifølge Dagbladet (31. oktober 2009) var hun «15 år da barnevernet plasserte meg alene på hybel» og sjefen for barnevernet «visste at hun sov ute». I et intervju med Bergens Tidende bare to uker senere (13. november 2009) gjentar hun imidlertid historien, barnevernet plasserte henne på hybel alene uten språk og skolegang, men denne gang sier hun at hun var 13 år. Har barnevernet i Oslo satt en 13- eller en 15-åring alene på hybel uten døgnomsorg? Vi forhører oss med barnevernet, de stiller seg undrende til en slik praksis, institusjonene er døgnbemannet,” skriver avisen videre.
“Etter samtaler med flere kilder, får vi en mulig forklaring. Aden kommer fra en muntlig, somalisk fortellertradisjon uten moderne, vestlige krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Hun var analfabet til tenårene. I Norge løftes hun opp i en medievirkelighet med sannhetskrav. Detaljene hun maler ut, siver gjennom mediene og inn i politikken, inn i et betent ordskifte. Der brukes de som argumenter. Motstanderne bruker mangelen på dokumentasjon mot henne. I arbeidet med saken, blir det også klart at enkelte personer som kritiserer henne for løgn, bygger dette på bøkene hennes, som hun altså sier er oppdiktet.”
Les hele saken i Morgenbladet.
Les også: Aden får politibeskyttelse på grunn av narkotikasak
Les også: – Amal Aden feilanklaget oss for trusler
