Foto: Bilge Öner
- Fattigdomskrigeren - 08.05.2017
- Nyankomne vil lære om psykisk helse - 23.02.2017
- Usynliggjør jødedom i lærebøker - 06.02.2017
– Det kommer fortsatt mange innvandrere til Norge fra land der psykisk helse er tabu. Forestillingene en del har om psykisk helse er ikke like nyansert: Du er enten “frisk” eller “gal”, sier forsker Warsame Ali.
Ali (29) er ansatt ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjon- og minoritetshelse (NAKMI). Utrop møter ham i NAKMIs lokaler. I et samarbeidsprosjekt med Redd Barna, og med midler fra Extrastiftelsen, skal han lage et undervisningsopplegg beregnet for mottaksklasser (klasser med nyankomne elever). Målet er å spre kunnskap om psykisk helse blant nyankomne og forebygge psykiske lidelser.
Oppdaget et behov
Inngangen til dette forskningsprosjektet var at Ali holdt et innlegg om psykisk helse gjennom Kirkens Bymisjon til nyankomne somaliske flyktninger som hadde vært i Norge i ett-to år. Der opplevde han at det var stor interesse for ungdom å snakke om temaet.
Du er enten “frisk” eller “gal”.
– De fikk det ikke dekket på skolen, hjemme eller blant venner. De snakket kanskje seg i mellom, men de hadde andre forestillinger om hva psykisk helse er. Så da tok jeg kontakt med skolene og spurte om de hadde noe program for psykiske lidelser rettet mot nyankomne. De sa det var et veldig stort behov, forklarer Ali.
Han mener botid er den viktigste faktoren.
– Med kort botid er det større fare for at du vet mindre om det norske helsevesenet og psykisk helse enn den generelle norske befolkningen, sier Ali.
Lager undervisningsprogram
Forskeren merket også behovet for prosjektet da han tok kontakt med skolene.
– Det er alltid vanskelig å rekruttere til et forskningsprosjekt, men dette prosjektet var helt motsatt. Vi kontaktet skolene og sa at vi skulle jobbe med psykisk helse, og de spurte om vi kunne komme allerede dagen etter. Det tyder på at det har vært et stort behov. Skolene vil ha noe håndfast som de kan bruke for elevene.
I det to-årige forebyggingsprosjektet besøker Ali og kollega Charlott Nordström én skole i hver av de fire største byene i Norge: Oslo, Trondheim, Stavanger og Trondheim. De skal kartlegge behovet til ungdom og finne ut hva de ønsker av informasjon, utvikle et undervisningsprogram som er tilrettelagt de nyankomne ungdommene og deretter få tilbakemeldinger på undervisningen.
– Vi tar utgangspunkt i psykoedukasjon (en metode for å undervise om psykiske lidelser og psykisk helse, f eks for personer som selv har et psykisk helseproblem og deres pårørende , red.anm). Vi vil informere om psykisk helse og om hvor man kan søke hjelp, forklarer Ali.
I januar 2018 skal prosjektet være ferdigstilt.
– Jeg håper at vi klarer å fylle det tomrommet som finnes i dag og blir noe som er banebrytende. Forhåpentligvis vil prosjektet fortsette å utvikles og kontinuerlig bli evaluert. Det kan også være andre instanser som trenger informasjon om psykisk helse, slik som sykehus, idrettslag og introduksjonskursene for flyktninger, sier forskeren.
Forstår bakgrunnen
Ali ble født et par uker etter foreldrenes ankomst til Norge. De kom som flyktninger fra Somalia. Han mener bakgrunnen hans gjør at han forstår ungdommene bedre.
– Det at jeg ikke er den typiske “eldre forskeren” som har lite kontakt med målgruppen, gjør at jeg lettere får kontakt med ungdommene. Mange av de ungdommene jeg snakker med, har jeg en lignende bakgrunn som, eller jeg forstår litt av bakgrunnen deres, sier han.
Han merker at det virker betryggende for ungdommene å snakke med noen som ligner på dem.
Sent i behandling
– Innvandrere kommer senere til behandling enn etnisk norske. Det er det flere grunner til. Det ene er tabu og stigma knyttet til psykisk helse som gjør at man i mindre grad søker hjelp i det norske helsevesenet. Det kan også være mindre forståelse av hvem man skal søke hjelp hos. Det er en sammensatt årsakssammenheng, sier Ali.
Han forklarer videre at mange kommer fra land der man har en annerledes forståelse av hva psykisk helse er.
– Hvis inndelingen er at du enten er frisk eller gal, så vil du ikke søke hjelp. For det vil være det samme som å “innrømme” at du er gal. Vi tenker at ved å informere nyankomne tidlig om hva psykisk helse er, hva som er vanlig og når man bør søke hjelp, kan vi alminneliggjøre tematikken, sier forskeren.
