Foto: Illustrasjonsfoto
- Advokat-kontoret som satser på mangfold - 13.07.2018
- Norsk-tamilsk advokat: – Alt er interessant! - 16.04.2018
- Endelig klar for fremtiden - 01.07.2017
Arild Humlen, en av Norges mest kjente asyladvokater, kritiserer nå myndighetene kraftig for deres behandling av somaliere. Humlen er også representant for Den Somaliske Rettsvernforening. I et debattinnlegg i Dagbladet skriver han om hvordan regjeringen har innledet en prosess hvor i underkant av 2000 somaliere kan miste sin midlertidige oppholdstillatelse. Regjeringen begrunner dette med at det nå er trygt å reise tilbake til Somalia.
– Dette har forårsaket frykt og til dels panikk hos somalierne som bor her, skriver Humlen.
Dårlig bevisgrunnlag
Problemet i mange av tilbakekallingssakene er bevisgrunnlaget. Humlen skriver at det er klare mangler i tilbakekallingsbegrunnelsene, det rammer også mange med lang oppholdstid.
– Ofte rammer det ofte andre og tredje generasjoner med egne tilknytninger til Norge og uten noen reell tilknytning eller forankring i Somalia, skriver han.
Det finnes ikke systematisk personregistrering i Somalia. Norske myndigheter anerkjenner ingen personlige dokumenter utstedt i Somalia, forklarer Humlen.
Krigen i Somalia har ført til stor utvandring. Derfor har familier sjelden tilhørighet eller nettverk i de områdene de kommer fra. Mange har bodd i forskjellige land og fått en annen dialekt enn den de hadde. Dette er et av norske myndigheters indirekte bevis i tilbakekallingsvedtakene. Somaliere har få muligheter til å imøtegå anførselene fra utlendingsforvaltningen, siden ingen dokumentasjon fra somaliske myndigheter eller erklæringer fra andre i Somalia legges til grunn som troverdige bevis.
Anonyme tips
Ofte er krav om tilbakekalling begrunnet med tips fra personer i det somaliske miljøet, Facebook-kommunikasjon, pengeoverføringer, telefon og adressehistorikk.
– Alle disse «bevisene» anføres av utlendingsmyndighetene som ugjendrivelige for at utlendingen har gitt uriktige opplysninger om sin opprinnelse og identitet, skriver han.
Humlen mener at anonyme tips er farlig å bygge på. Somalia er et land hvor svært mange konfliktlinjer følger klanslinjene. Tipsing om andre somaliere kan bli brukt som hevn forankret i klanskonflikter. Pengeoverføringer til personer i andre land eller områder i Somalia enn der en har oppgitt å komme fra har en sammenheng med forflytninger på grunn av krigen, mener Humlen. Hjelpeplikten i klanene føler mange en plikt til å oppfylle. Derfor har sporing av pengeoverføringer ingen verdi som identitets- og opphavsforankringer, mener han.
