Flyktningen "Amir" er sterkt kritisk til måten barnefamilier behandles på ved norske mottak. Han ble sjokkert over at sønnen ikke hadde rett til barnehageplass. – Han har blitt helt passiv og snakker ikke, forteller "Amir".
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under ventetiden har “Amir” ikke kunnet ta seg regulær eller midlertidig jobb. Sønnen på tre år har inntil familien nylig fikk opphold heller ikke hatt rett til barnehageplass.
– Barna mine har ikke hatt det noe særlig godt, og blitt lei av å sitte på mottak og ikke lære noenting. For treåringen er problemet enda verre. Siden han er så liten så har han ikke noe skriftlig eller muntlig språk overhodet.
Nå har saken tatt en ny og positiv vending. Familien til “Amir” fikk omsider opphold i Norge. Noe som betyr at livet nå endelig kan starte.
– Nå kan min treårige sønn endelig få plass på barnehage. Endelig vil han kunne lære språket og bli kjent med andre barn. Jeg kan få jobb og leilighet.
Et “nesten-menneske”
Likevel har livet i vent satt sine spor for “Amir” og familien.
– Vi har følt oss som “nesten-personer”, uten rett til å delta og gjøre vanlige ting, med vannvittige restriksjoner satt av UDI. Nå kan vi endelig starte på nytt i Norge.
Har rett til barnehage, uansett
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen viser til at hennes parti flere ganger har foreslått at man skal omgå UDI-regelverket.
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen viser til at hennes parti flere ganger har foreslått at man skal omgå UDI-regelverket.
– I SV er vårt standpunkt at barn skal ha rett til å gå i barnehage uansett. Å bo på mottak er helt unaturlig og særlig for barn er det ikke noe særlig bra.
Hun viser til regjeringens regelnnstramninger som utslagsgivende for det som “Amir” og andre i hans situasjon må gå igjennom.
– Kuttene regjeringen har gjort i penger til mat, drift og i språkopplæringen, har gjort livet mye vanskeligere for voksne asylsøkere og flyktninger, noe som igjen rammer barna. Nå kutter regjeringen også mange plasser i mottak og beholder bare de billige, noe som gjør mottakstilbudet enda dårligere. Vertskommunene kan selvsagt gi tilbud, men få gjør det. De må få plikt og staten må betale.
Hva vil SV gjøre med saken?
– Vi tenker at disse barna må få plass i barnehage og leve et normalt barneliv. Det vil SV ta opp kampen for å få til.
KD: – Barnehage-mulighet finnes
Hannah Sumeja Atic, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet viser til at regelverket i dag ikke lar barn i asylmottak rett til barnehageplass før familien har fått oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune. Men, hun legger til:
Hannah Sumeja Atic, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet viser til at regelverket i dag ikke lar barn i asylmottak rett til barnehageplass før familien har fått oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune. Men, hun legger til:
– Fire- og femåringer i asylmottak har i flere år hatt mulighet til å gå i barnehage, fordi det statlige vertskommunetilskuddet dekker heltidsplass i barnehage dersom vertskommunen for asylmottaket har ledige plasser. Fra høsten 2016 er det også lagt til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer i asylmottak fra familier som har fått oppholdstillatelse, men som fremdeles bor i mottak
Atic synes det er interessant at SV nå mener at alle skal ha rett på barnehageplass.
– Under den rødgrønne regjeringen sendte riktignok et forslag om barnehageplass for asylsøkere på høring, men de valgte å ikke prioritere budsjettmidler til dette i løpet av sin regjeringsperiode, sier Atic.