Foto: Marco Heyda
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Ny undersøkelse fra SSB at de som bruker bibliotekene mest, er barn mellom ni og 15 år med innvandrerbakgrunn, ifølge forskning.no.
71 prosent av disse hadde vært på et bibliotek i løpet av fjoråret.
Til sammenlikning hadde 58 prosent av barn i hele befolkningen gjort det samme.
– Det er spennende og kanskje litt overraskende for mange at unge innvandrere og innvandrerbarn i Norge bruker folkebiblioteket mer enn barn og unge voksne ellers, skriver Andreas Vårheim, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved UiT, i en e-post til forskning.no.
Ulike faktorer
Åse Kristine Tveit, forsker og tidligere bibliotekar ved OsloMet peker på årsaker som har med sosiale og økonomiske forhold å gjøre, som trangboddhet og lav inntekt.
– Har du ikke eget rom med PC eller spillkonsoll, er det mer aktuelt at vennegjengen samles på biblioteket. Der stiller alle på like fot og selv om det kan være kamp om tilgangen til bibliotekets spillmaskiner eller spillerom, er det oftest regulert slik at alle kan reservere tid, forteller hun.
– For barn fra hjem med liten plass gir folkebibliotekene rom for skolearbeid eller fritidslesing i ro og fred, og for innvandrerbarn vil det også ofte finnes medier på deres eget morsmål til utlån.
Gode møteplasser
Tveit sier bibliotekene helt klart blitt integreringsarenaer – og de har vært det lenge.
Bibliotekene er også en av få arenaer der innvandrere og etniske nordmenn er likestilte brukere som ser hverandre, møtes og blir vant til hverandre.
– Bibliotek er lavterskel-arenaer, der man verken skal betale eller prestere, sier Tveit.
