Foto: Humlen Advokater
- Advokat-kontoret som satser på mangfold - 13.07.2018
- Norsk-tamilsk advokat: – Alt er interessant! - 16.04.2018
- Endelig klar for fremtiden - 01.07.2017
TV2 skrev fredag om Mahad Abib Mahamud, som etter 17 år i Norge mister sitt norske statsborgerskap fordi UDI mener han har løyet om sin identitet da han kom til Norge som fjortenåring. Jeg er enig i at man ikke skal få utnytte systemet. Det er ikke greit å lyve om sin identitet for å få innpass et sted, men det er problematisk når politisk ledelse og UDI nå ser ut til å ha lagt seg på en linje hvor man mistenkeliggjør folk og aldri lar tvilen komme mistenkte til gode.
UDI har gjentatte ganger understreket overfor Utrop at systemet og søknadsprosessen er mye bygget på tillit. UDI har ikke anledning til å sjekke alle detaljer og driver etterforskning i hver eneste sak som behandles. Med det kan ikke brukes som argument for å forsvare utsendelse av en som har bodd i Norge i sytten år.
Men UDIs argumentasjon om tillit vil bli selvmotsigende i denne saken. For hvorfor bruker de tid og ressurser på nettopp etterforskning av alle detaljer, både ti og tjue år etter at personen søkte om oppholdstillatelse? UDI burde heller bruke mer tid og ressurser på å sjekke bakgrunnsinformasjon på asylsøkerne som kommer i dag, slik at vi kan sikre at ingen utnytter systemet i dag og i fremtiden.
UDI har ikke fått ekstra midler til å jakte på ID-juks. Derimot får de beholde flere midler og ansatte enn antallet asylsøkere nå tilsier, slik at de er rustet hvis antall asylsøkere øker igjen. Så lenge antallet asylsøkere holder seg lavt, vil de bruke midlene på styrking av arbeidet med tilbakekall av tillatelser som følge av ID-juks eller opphør av beskyttelsesbehov, sa UDI-direktør Frode Forfang til VG.
Ta problemet ved roten
Jeg mener at det er bedre å ta problemer ved roten. Det er for sent å rydde opp i et system som ikke var bra nok for 15 til 20 år siden. Hver eneste person som søker asyl i Norge i dag bør få bakgrunnsinformasjonen sin grundig sjekket, slik at blir færre slike saker senere. Det er snakk om mennesker som har fått asyl i Norge, de som har skapt seg et liv her, en hverdag. De som betaler skatt, går på skole, deltar i nærmiljøet. De er godt integrerte innvandrerne. De har vært her lenge nok til å få norsk statsborgerskap. Hva er det som gjør at enkelte politikere og UDI mener at regelverket som sier at noen som har løyet på sin asylsøknad kan sendes ut, selv etter så mange år, er greit? Det er mennesker det er snakk om.
“Mange sier: 'Denne personen er velintegrert og i jobb. Vi kan da ikke sende ut en slik person.' Til dem vil jeg si at vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke,” skriver Sylvi Listhaug på sin blogg. Til deg, Sylvi Listhaug, vil jeg si at en person som har vært i Norge lenge nok til å få norsk statsborgerskap vil være bedre integrert og mer ressurssterk enn dem som er nyankomne. Jeg er enig i at hvis man har “jukset seg til opphold”, som du også skriver, så skal det avdekkes og man skal få det trukket tilbake. Allikevel mener jeg at det ikke skal kunne skje etter en viss tid. For eksempel etter syv år, med andre ord så lenge man må bo her for å få norsk statsborgerskap.
Rammer uskyldige barn
Tilbakekallelse av statsborgerskap kan i mange tilfeller også ramme barn og unge som ikke engang har noen tilknytning til sitt hjemland. Andregenerasjonen som ikke brøt loven for over syv år siden da mor eller far søkte om asyl i Norge med falsk identitet. Barn og unge som kanskje ikke kan språket i landet foreldrene opprinnelig er fra. Barn og unge som har sine røtter i Norge. Skal barn som er født i Norge og aldri hatt noe annet enn norsk statsborgerskap bli fratatt statsborgerskapet sitt, og bli revet vekk fra venner og nærmiljø?
Mahad Abib Mahamud har vært i Norge lenge nok til å få norsk statsborgerskap, utdanne seg til bioingeniør og betale skatt i mange år. Da saken først ble skrevet om i mai 2016, kort tid etter at vedtaket ble fattet, begrunnet seksjonssjef Georg Magne Rønnveig i Utlendingsnemnda vedtaket slik til Klassekampen:
– Vi har vurdert opplysningene hans om reisen til Norge, språkferdighetene hans, intervjuer av familie og ekskone, reisevirksomhet til Djibouti, kontaktnett i Djibouti, funn på internett og telefon, og på valutaoverføringer.
Usikre bevis
Høyesterettsadvokat og representant for Den Somaliske Rettsvernforening, Arild Humlen, skrev i et debattinnlegg i Dagbladet om hvordan Somalia er et land med historiske motsetninger, hvor svært mange konfliktlinjer følger klanslinjene. Derfor kan anonyme tips om somaliere være vanskelig å bygge på. De kan være ledd i hevn forankret i gamle klanskonflikter, sier Humlen. Pengeoverføringer til personer i andre land eller landeområder i Somalia enn der personen har oppgitt å komme fra, kan ha naturlig sammenheng med utvandringen fra Somalia. Humlen skriver også at klanssystemene ofte har hjelpeplikt innad i klanene, derfor er pengeoverføringer til personer i andre land liten verdi som identitets- og opphavsforankringer. Personer fra land det har vært stor utvandring fra vil åpenbart ha kontaktnett i nabolandene til sitt hjemland. Det er ikke et ukjent fenomen at mange velger å flytte til nabolandet sitt.
Samtidig er det andre bevis i saken som taler imot Mahamud, som for eksempel at hans far i intervju for familiegjenforening brukte et annet navn på han, og sa at de var fra Djibouti, Somalias naboland. Om UDIs bevis stemmer, burde det uansett bli tatt hensyn til at han faktisk var mindreårig da han kom til NOrge. Er det ikke sånn at i Norge får mindreårige mildere eller ingen straff for forbrytelser? Bevisene til UDI er heller ikke sikre. Derfor bør tvilen komme tiltalte til gode. Det er vanligvis bare i rettssaker at tvilen tillegges vekt. I forvaltningssaker er det i praksis ofte saksbehandelerens skjønn som avgjør. Det gir en altfor dårlig rettssikkerhet for en stor del av befolkningen. Norge er et av de få landene i Europa der utlendingsmyndighetene kan ta fra noen statsborgerskapert, ifølge Klassekampen.
Bør anses som foreldet
Til syvende og sist mener jeg at alle bevis kan legges til side saker som Mahamuds. Mennesker som har vært i Norge lenge nok til at de har fått et norsk statsborgerskap, burde ikke kunne miste det så lett. Å miste statsborgerskapet sitt er en veldig streng straff, spesielt for en forbrytelse som ble begått for mange år siden. Det burde finnes en foreldelsesfrist, også i saker som handler om innvandring, akkurat som det gjør i mange andre saker.
