Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Jeg vil gi noe tilbake til det samfunnet som tok meg imot, sier Altememy.
På kontoret sitt viser han meg skisser over makeoveren han skal gi Oslo Bussterminal.
Som ansvarlig for buss- og båtholdeplassene i hele Akershus er dette en av mange spennende prosjekter han nå går løs på, etter at han i fjor høst fikk jobben som kolletivterminalsjef med ansvarsutvidelse i Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), som er et fylkeskommunalt foretak eid av Akershus fylkeskommune.
Arbeidet mitt går på å sørge at flere reiser kollektivt og lar bilen stå.
– Hvis man skal drive en samfunnstjeneste, må man tenke helhetlig. I min jobb er det av stor viktighet å få politikerne med på laget, slik at vi fremmer bedre infrastruktur og økt brukertilfredshet, forteller Altememy.
I hver reisedag har han ansvaret for 180.000 reisende via buss og båt.
– Arbeidet mitt går på å sørge at flere reiser kollektivt og lar bilen stå og at reisende får en bedre reisehverdag, så dette går jo på ren og skjær samfunnsnytte.
I aktiv krigstjeneste
Altememy kommer tidlig på jobb og er vant til å jobbe hardt og intenst, med et smil og mye pågangsmot. Arbeidsdisiplin og strategisk tenkning lærte han som ung mann i den irakiske marinen.
– Familien min er fra Bagdad. Jeg var den første sønnen som tok en befalsutdanning, og som også tok studier i Vesten, nærmere bestemt i Italia. Dette var sent på 80-tallet, som en utveksling mellom sjøforsvarene i Italia og Irak.
Så endret de politiske forholdene seg radikalt. Saddam Husseins hær invaderte Kuwait, og pådro seg USAs og andre vestlige lands vrede.
– For andre gang i livet måtte jeg ut i aktiv krigstjeneste. Første gang var nesten ti år tidligere, i krigen mot Iran.
Ble krigsflyktning
For Altememy ble imidlertid den første Golfkrigen veien ut av Irak. To år måtte han tilbringe i flyktningleir i Saudi-Arabia før han i 1993 fikk komme til Norge som kvoteflyktning.
– Irak etter den første tapte Golfkrigen ble et kaos, med flere opprør mot regimet som det ble slått ned på.
Fra første dag i det nye landet observerte Altememy nordmenn, hvordan de snakket og oppførte seg.
– Hovedfokuset mitt ble å lære språket og bli en del av det nye samfunnet. Jeg tok alle mulige typer jobber. Ser du Clarion hotell over på den andre siden? Der var jeg alt fra renholder til hovmester.
– Hva mener du er nøkkelen til integrering?
– Noe av dette ligger i å kunne sette seg inn i kulturen, og ikke bare kultur som går på språk og vaner, men i særlig grad den sosiale kulturen og arbeidskulturen som gjelder i det landet man har kommet til. Er man i Japan, gjør man som japanerne, og i Norge tilsvarende. En må se hvordan arbeidslivet fungerer i praksis, og ikke minst skaffe seg nettverk og kontakter.
Fra lederjobb til lederjobb
Altememy gikk strategisk til verks, ikke bare med å lære seg språk og kultur, men også ta kurs som kunne føre til forfremmelse. Karrieremessig har dette gitt god uttelling. Han kom til AKT fra stillingen som administrerende direktør hos Oslo Kino.
– Karrieren min hos Oslo Kino som en deltidsjobb som kinoadministrator. Etter hvert steg jeg i gradene.
– Føler du at du har måttet gi opp mye for å lykkes i yrkeslivet?
– Heldigvis fikk jeg med meg familiemedlemmer via gjenforening, og skapte min egen familie her i Norge. Jeg har kone og barn som fyller livet mitt. Men ofte har jo det sosiale måttet vike. Her handler det om ambisjoner og prioriteringer. Man kan ikke la være å stå på.
Gi folk sjansen
Han skjønner samtidig også at ikke alle med samme eller liknende utgangspunkt har vært like heldige i Norge.
– Når folk får avslag på jobbsøknad bare på grunn av navn, er det utrolig synd, for da går man glipp av potensielt god kompetanse. Jeg tenker det er viktig å gi folk sjansen til å vise hva de er gode for, både i offentlig og privat sektor. Videre ser jeg helt klart for meg at man i Norge kan bli flinkere til å ha mer mangfold i bedriftene, også organisatorisk.
Norsk modell
Selv har Altememy besøkt fødebyen én gang etter Saddams fall, i 2004. Gjennom sine jobbreiser har han også kommet i kontakt med irakiske by- og transportmyndigheter, og oppmuntret dem til å bruke den norske transportmodellen med fokus på grønn utvikling.
– Når man har tilbrakt mer enn halve livet i Norge, blir man jo bofast her, også i tankegangen. Men man tenker også på hvordan man kan bidra til opprinnelseslandet.
Han viser til at fødebyen Bagdad har hatt langvarig kultur for kollektivtransport.
– Byen har vært blant de største i Midtøsten i lang tid, og fikk trikker og busser allerede på 20-tallet. Når forholdene blir fredligere, kommer byen til å vokse igjen, med et behov for en langt bedre infrastruktur. En må allerede nå tenke på bærekraft og miljø, bedre kollektivtransport, sykkelveier og parker. Folk bruker bilen bare for å dra noen få hundre meter, og selvsagt spiller sikkerhetssituasjonen en viktig rolle for at folk tviholder på bilen. Så når det blir fredelig og stabilt, er det å få til et miljøvennlig Bagdad neste naturlige steg.
