Foto: Sturlason / Kristian Mendoza
– I dag er det OK for deg å mimre over at du løftet en rose i 2011. Selv om du ikke har løftet en finger siden for noe av det vi lovet hverandre etter 22.juli, skriver stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, et Facebook-innlegg.
I teksten minner hun folk på at voldelig terror ofte starter med fordommer og hatefulle ord.
– I dag er det OK for deg å konkludere med at hat dreper. Men hva gjør du med hatet du møter på hver eneste dag? Naboen, onkelen eller kollegaen din. Som hater på muslimer eller skeive, trakasserer oss svartinger og kommer med rasistiske vitser om hudfarge og legning, som for mange er enklest å le bort? Hva gjør du med det?
Hat som dreper
Gunaratnam understreker viktigheten av å slå ned på fordomsfulle hatytringer, fordi det ofte er i et miljø av fordomsfulle hatsytringer, at hat utvikler seg til å bli drap.
Ap-politikeren er blant dem som deltok på AUF sin sommerleir på Utøya i 2011. Terroristen Anders Behring Breivik drepte flere av vennene hennes der.
– I dag er det OK for deg med høyreekstremisme som ikke har gevær i hånda. Det er OK for deg å akseptere alle slags ord under «ytringsfriheten», men du vil ikke ta til motmæle, skriver hun.
– Hatet som drepte 77 mennesker, lever i beste velgående
Ap-politikeren nevner angrepene som har skjedd siden 2011, og mener at vi ikke har kommet lenger.
– I dag er det HELT OK at vi ikke har kommet lenger i løpet av 11 år. At vi ikke er flere i kampmodus for å bekjempe den diskrimineringen som altfor mange opplever, at vi ikke tar et personlig oppgjør med alle bekjente som bidrar til fordommer om andre mennesker.
Til slutt konkluderer Gunaratnam:
– Hatet som drepte 77 mennesker, lever i beste velgående. Vi, som samfunn, har søren meg ikke gjort nok.
– Vi må prøve å se verden fra deres ståsted
Filosof Farhan Shah er rådgiver for Connection – forebygging av utenforskap. Han mener at økt forståelse for terroristers virkelighetsoppfatning, kan bidra til å forebygge terror.
I en kronikk i Utrop (juli. 2021), skriver han at kunnskap om de radikalisertes virkelighetsoppfatning, vil motvirke en destruktiv radikaliseringsprosess. Han forklarer hvordan til Utrop:
– Slik kunnskap om virkelighetsforståelsen kan best innhentes gjennom at fagpersoner innenfor psykisk helsevern, istedenfor å ty til et diagnostisk blikk med dertil unødvendig patologisering, forsøker å forstå de radikaliserte fra deres ståsted, altså hvordan de forstår og fortolker verden og sin rolle i en større narrativ, skriver han til Utrop, og understreker:
– Dette innebærer menneskeliggjøring istedenfor dehumanisering.
Mer komplekst enn bare psykisk sykdom
Gjerningspersonens psykiske helse er ofte diskutert i etterkant av en terrorhandling. Shah forklarer at det som får en person til å ty til masseskyting, er mer komplekst enn å bare avskrives som psykisk sykdom.
– Vi må unngå å forstå radikalisering eller terroraksjoner med utgangspunkt i antatt psykisk sykdom, men heller forsøke å forstå den kompleksitet som alltid ligger bak radikalisering og masseskyting.
Shah nevner flere faktorer som kan være avgjørende i forkant av ekstreme handlinger.
– Her spiller kontekstuelle/strukturelle samt relasjonelle/sosiale aspekter en viktig rolle. Vi trenger med andre ord en mer helhetlig tilnærming til fenomener som masseskyting og radikaliseringsprosesser.
