Foto: Gunder Christophersen/BarnsBeste
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Leoul kom til Norge for 12 år siden som flyktning fra Etiopia, etter å ha vært aktiv i opposisjonsbevegelsen til det sittende regimet, som har hatt makten siden 1991.
Til daglig er han sosionom, utdannet tolk og kursholder. I tillegg er han glødende opptatt av det som skjer i internasjonal politikk, og flyktningefeltet. Han sier seg ikke optimistisk med tanke på den fremtidige utviklingen i Europa.
– Europa sliter med store sosiale og politiske utfordringer som høyrepopulistiske partier og krefter har greid å utnytte. Vi har dette gående samtidig som man har hatt den største flyktningstrømmen noensinne til Europa, som også har blitt feilhåndtert. Her i Norge fremhever den seneste Brochmann-rapporten en negativ kombinasjon med forverret økonomisk fremskrivning, og økt migrasjon og flukt av personer med lavkvalifikasjoner som blir en utfordring å integrere i arbeidsmarkedet.
Han frykter sterke politiske reaksjoner og mer innvandringsfientdlighet.
– Vi ser at flere land sliter med integrere de nyankomne, og med å gi både nyankomne og landets opprinnelige befolkning økonomisk sikkerhet.
– Realitisk scenario
Han ser for seg muligheten for voldsomme omveltninger hvis ting virkelig går ad dundas.
– Å opptre på beskyttelsesmodus er ikke noe som kan båssettes som høyrevridd eller venstrevridd, eller ideologisk vridd på noe som helst måte. Det er en menneskelig måte å avreagere på. Hvis det hadde kommet et enormt antall flyktninger og asylsøkere til Etiopia, så vet jeg om mange som hadde stilt spørsmål om den etiopiske stats ressurskapasitet, og blitt oppriktig bekymret.
– Er ikke scenarioet som du gir uttrykk for veldig dystopisk?
– Jeg ser det som ganske realistisk, slik fremtidsutviklingen går. Vi ser allerede nå hvordan etablerte innvandrere kan fratas statsborgerskap, når man i Trumps USA stopper folk på grensen fordi de kommer fra “feil land”, selv om de har opphold i landet. Det finnes ingen automatikk eller historisk garanti for at rettigheter man har tatt som en selvfølge vil fortsette i det uendelige.
Viktig politisk motivasjon
Han ser likevel noe positivt i det som skjer i Europa og Vesten akkurat nå.
– For oss som kommer fra land utenfor Vesten, er dette utgangspunktet til noe nytt og spennende. Høyrepopulismen og reaksjonen som utspiller seg nå, bør kunne motivere oss til å fokusere mer på å bygge opp safe havens (fristeder) i våre opprinnelsesland.
– Er det ikke begrensede muligheter for hva man kan gjøre i utlendighet?
– I en verden som er blitt mer globalisert, og hvor informasjonen går raskere, kan diasporaer gjøre mer enn en skulle tro. Jeg vet om mange etiopisk-amerikanere som stemte på Trump, selv om de mislikte hans rasistiske retorikk i valgkampen. Siden han fra første stund var klar på at man skulle kutte mest mulig bistand til autoritære regimer som USA har forbindelser med, herunder Etiopia, så ble dette for mange helt avgjørende i valget. En kan påvirke selv aktivt på mange måter.
– Folk ikke-vestlig bakgrunn har nærmest blitt blendet av humanismen og samfunnstilliten som finnes i Vesten, og trodd at det bekymringsløse livet skulle vare evig. Vi har lullet oss i en passiv tankegang, og må nå være mer på vakt, påpeker han videre.
Går mot mere innstramninger
Han tror heller ikke på fremskrivninger som hevder at nordmenn kan “bli minoritet i eget land”.
– Som del av den høyrepopulistiske bølgen, vil innvandringspolitikken i vestlige land strammes inn mer og mer. Det vi ser i USA med Trump og i Storbritannia med Brexit, er kun starten. Dette skjer mens konfliktnivået er skyhøyt og stormaktspolitikken baserer seg på å føre krig by-proxy (ved stedfortreder) i tredjeland. Syria-krigen er et godt eksempel på dette, mener Mekonen, som avrunder med følgende etiopiske ordtak: “Når elefantene slåss, lider gresset”
