- Advokat-kontoret som satser på mangfold - 13.07.2018
- Norsk-tamilsk advokat: – Alt er interessant! - 16.04.2018
- Endelig klar for fremtiden - 01.07.2017
Det vestlige kostholdet er trolig forklaringen på hvorfor ikke-vestlige innvandrere sjeldnere rammes av kreft enn folk som er født i Norge. Lege Wasim Zahid mener mange innvandrere trolig har med seg vaner for et plantebasert kosthold fra hjemlandet, skriver Aftenposten.
– Tradisjonelt sett har trolig innvandrere utenfor Europa mer grønnsaker og mindre fast-food i sitt kosthold, sier Zahid til Aftenposten.
Mindre alkohol
Zahid forteller at alkohol er en viktig risikofaktor for brystkreft.
– Sannsynligvis drikker innvandrerkvinner mindre alkohol, mener han.
Kvinner uten barn, eller kvinner som får barn sent, har også høyere risiko for å få brystkreft. Zahid sier til Aftenposten at disse fenomenene nok forekommer hyppigere blant norske kvinner. Kreftregisteret mener at innvandrere fra land utenfor Europa drikker mindre alkohol og røyer mindre enn det som er vanlig i Vesten.
Mage- og leverkreft
For de fleste kreftformer er det et gjennomgående trekk at forekomsten er lavere blant innvandrere enn norskfødte. Allikevel er det på to områder innvandrere har mer kreft. Menn fra Øst-Europa har 50 prosent høyere kreftrate for lungekreft enn menn som er født i Norge. Dette kan komme av at lungekreft i hovedsak er forårsaket av røyking, og mange menn fra Øst-Europa røyker. I tillegg har en del innvandrergrupper høyere risiko for mage- og leverkreft enn den norske befolkningen, skriver Aftenposten.