Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under onsdagens duell med Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein på konferansen Friske Meninger 2017, arrangert av Nettavisen, Senter for Sekulær Integrering (SSI) og Likestilling, integrering og mangfold (LIM) ga hun uttrykk for at innvandringsdebatten var langt verre før.
– Går man flere år tilbake i tid var det helt vanlig å bli spyttet på eller angrepet fordi man kom med et utspill som kunne tolkes som innvandringskritisk. Vi har ennå mye som henger igjen fra den tiden, som båssetting og stempling, som det å bli erklært for rasist eller som et “ondt menneske”. Jeg ser det som viktig at vi må kunne “stikke fingrane i grauten” og ta opp denne diskusjonen.
Kalt nazist
Islamforsker Unni Wikan kjenner seg igjen beskrivelsen av stemplingen av Listhaug og andre politikere som er sterkt delaktige i innvandrings- og integreringsdebatten.
– Å påpeke problemer var mye verre før, og det var langt tøffere som “ensom meningsulv” i et akademisk miljø. Jeg har måttet tåle å bli kalt for intolerant og nazist.
Går løs på pressen
Listhaug har vært kjent for sin bruk av sosiale medier og for å være medieprofilert. Hun står fortsatt for mye av mediekritikken hun har kommet med tidligere.
– Jeg ser fortsatt dekningen på integreringsfeltet som noe ensporet, og tenker pressen må sette seg mer inn i hva slags liv folk lever i Norge. Gjerne ta turen ut i distriktene og periferien, og ut av Akersgata. Avisene burde også være mer kritiske mot hverandres dekning.
Ulstein har vært en av innvandringsministerens tøffeste kritikere. Og hun mener hennes kritikk går på Listhaugs og andre politikere maktposisjon.
– Vi som presse er nødt til å ta det ansvaret. Vi skal ikke ta personen, men vi skal være maktkritiske og kritiske til politikken som gjennomføres. Frp's politikk viderefører mye av innvandrings- og integreringspolitikken til den tidligere rødgrønne regjeringen.
Ifølge Ulstein handler debatten for mye om symbolpolitiske grep.
– Å ta opp ting som niqab og religion er greit, men ender ofte opp med å bli en avsporing. Integreringsdiskusjonen bør i større grad handle om språk og arbeid.
Se mer på det positive
Tor Brekke, konsernsjef i asylmottaksbedriften Hero, ser det som viktig at man beveger seg videre fra det han ser på som “naivitet”, samtidig som politikere som Listhaug burde kunne også i større grad fokusere på de som kommer og lykkes.
– Ute i samfunnet finnes det mye frykt og bekymringer som er ubegrunnet. Her er det viktig at politiske ledere viser til fakta om integreringen.
Wikan ser det som en løsning at politikere går inn for en intensivering av jobb- og språktrening.
– I Norge i dag har vi store utfordringer med å integrere mange nyankomne flyktninger i arbeidslivet fordi mange som kommer har lav utdanning. Så finnes det også kulturelt baserte årsaker, hvor andre kulturer ikke ser på arbeid som like saliggjørende slik man gjør i norsk kultur. Vi er nødt til å få det til for å hindre marginalisering og skaping av en ny underklasse.
