Forrige uke skrev Utrop om journalist Muhammed Qasim Ali, som mener det er på høy tid med en handlingsplan mot islamofobi. Islamhatet er i ferd med å bli farlig også i Norge, mener han.
Linda Noor i Minotenk har tidligere oppfordret til en handlingsplan. Det har også skribent i Morgenbladet, Mohammed Abdi. I oktober 2016 skrev Abdi en kommentar i Morgenbladet, hvor han argumenterer for at en egen handlingsplan er på sin plass:
– Finnes det et grunnlag for å be om en nasjonal handlingsplan? Ja, både politirapporter og forskning fra begge sider av Atlanteren viser nå en økende grad av hatkriminalitet og diskriminering rettet mot muslimer i nordamerikanske og europeiske samfunn.
Riktignok bruker verken Noor eller Abdi ordet islamofobi, men snakker henholdvis om en handlingsplan mot “muslimhat” og “muslimhat og diskriminering mot muslimer”.
Lars Gule: – Klart behov
Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener det er behov for en handlingsplan og at handlingsplanen mot antisemittisme kan være en mal.
– Fenomenet er der og må motarbeides. Islamofobi er trolig et større kvantitativt problem enn antisemittismen. Med det mener jeg selvsagt ikke at islamofobi er mer alvorlig enn antisemittisme, men at det er grunn til å mistenke at det er en enda flere som har problematiske holdninger til muslimer.
Forskeren minner om at vi allerede har et forskningssenter med kompetanse til å se nærmere på islamofobi, nemlig det nokså nyopprettete Senter for ekstremismeforskning ved UiO (C-REX).
– C-REX ble jo opprettet i kjølvannet i 22. juli. Det er ment å fange opp også den nye formen for islamhatende ekstremismen som Breivik sto for. Men en handlingsplan er jo noe annet forskning, den skal være konkret og foreslå tiltak, legger han til.
Kommer sjelden alene
Gule mener mange av virkemidlene og tiltakene i en handlingsplan mot islamofobi vil kunne være de samme som allerede er foreslått i handlingsplanen mot antisemittisme.
– Det er mulig å slå to fluer i ett smekk her. Når man for eksempel tar opp dette på skoler, kan man benytte muligheten til å snakke om både antisemittisme og islamofobi. Som HL-senterets undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre minoriteter viste, har personer med antisemittiske holdninger ofte også negative forestillinger om islam.
– Hvor sikker kunnskap har vi om islamofobi? Er det vi vet nok til å kunne fastslå at vi har et samfunnsproblem av betydning?
– Jeg har ikke gått i detalj om dette spørsmålet. Men HL-senterets undersøkelse, som er fra 2012, dokumenterte at fordommer og hatefulle forestillinger finnes.
– Hva med inntrykket mange sitter med av at problemet vokser? Lar det seg dokumentere?
– Der jeg vil være forsiktig. Når det gjelder innvandring generelt, har det blitt bedre over lang tid, selv om dette har endret seg noe i de siste årene.
Mer hat på nettet
Gule er likevel bekymret. Han mener hatet mot islam og muslimer har blitt krassere i uttrykket, og at det har vokst i omfang på sosiale medier, er han ikke i tvil om.
– Dette inntrykket deler jeg med andre forskere og observatører som har fulgt med lenge. Hatefulle ytringer mot og angrep på muslimer på Facebook og andre sosiale medier har det blitt mer av. Men det er ikke meg bekjent gjort vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer eller forklarer dette netthatet.
Gule mener derfor det er viktig at HL-senterets undersøkelse blir gjentatt og fulgt opp.
– Det har også kommet enkelte nyheter om fysiske angrep på og trakassering av muslimer?
– Ja, det forekommer. Det er en del av det totale bildet og inngår i hatkriminaliteten. Hatkrimgruppa i Oslo sier jo at det er en klar økning i hat mot muslimer. Men de har ikke statistikk for flere år bakover i tid. Likevel er det de har mottatt av anmeldelser, en indikasjon på et problem.
Oslopolitiet opprettet for få år siden en egen gruppe mot hatkriminalitet. I 2015 dreide 32 av 40 anmeldelser av religiøst motivert hatkriminalitet seg om “islam”, ifølge gruppas egen statistikk. Saker som gjelder hat mellom muslimer er imidlertid også inkludert her, i tillegg til “personer som opplever seg utsatt for hatkriminalitet fordi de er muslimer”.
Uenig med Justisdepartementet
Gule mener islamofobien er en europeisk utfordring.
– I andre land har man eksempler på mer vold, angrep mot asylmottak, moskeer og enkeltpersoner, samt hatytringer på sosiale medier. Europa forteller oss noe om hva vi kan få i større grad i Norge. Det er viktig å være føre var. Den beste forebyggingen får man til når man tar tak i et problem tidlig. Og det er jo nettopp det en handlingsplan skal bidra til.
– Hvorfor har vi ikke fått en slik plan ennå?
– Det er godt spørsmål. Det virker jo logisk å få en handlingsplan mot islamofobi når vi har fått en mot antisemittisme.
– Utrop skrev nylig om journalist Muhammed Qasim Ali, som tar til orde for en handlingsplan mot islamofobi. Justisdepartementet avfeide imidlertid ideen nokså kontant og begrunner det med at vi ikke trenger noen egen plan mot islamofobi fordi “[v]i har et godt antidiskrimineringsvern som også dekker diskriminering på grunnlag av religion eller livssyn”. Er du enig?
– Nei. Hvis det var slik, hadde det jo ikke vært behov for en handlingsplan mot antisemittisme heller. Det er en rekke områder i samfunnet der det trengs spesielle tiltak. Hat mot muslimer er ett av dem.
SV-representant: – Brennende viktig
Også mangeårig stortingsrepresentant Karin Andersen i SV mener vi trenger en handlingsplan mot islamofobi.
– På lik linje med at det er brennende viktig å ha en handlingsplan mot antisemittisme, trengs det en handlingsplan mot islamofobi og mot rasisme. Antisemittismen er også langt framme i mange av de konspirasjonsteoretiske fortellingene som florerer på nettet, så dette blandes i en farlig miks, skriver hun i en epost.
Hun mener 22. juli er et godt nok svar på hvorfor det trengs.
– Trusselvurderingen gjort av sikkerhetstjenesten peker nå på økende trussel fra høyreekstreme islamofobe og rasistiske miljø og enkeltpersoner. Hatytringer og prat om vold på sosiale medier og i kommentarfelt øker, men har hittil takk og pris ikke resultert i vold. Likevel vet vi jo det kan skje, skriver hun videre.
Med tanke på denne faren må det komme handling, ikke bare en plan, mener hun.
– Det er for øvrig kun én kommune i Norge som har en eksisterende handlingsplan mot rasisme, og det er Oslo. Det kom fram i en rapport Norsk Folkehjelp ga ut før jul.
Søk på nettet viser at det på den annen side er en lang rekke kommuner som har planer for forebygging av radikalisering av voldelig ekstremisme, f eks Karmøy, Sogndalen, Rogaland og Lenvik.