Foto: Privat
– Jeg har måttet flytte flere ganger på grunn av det han har gjort, sier Jamal Sheik til Utrop.
Gjennom Instagramkontoen @rasisme_i_Norge, har Sheik vært en viktig bidragsyter for at rasisme ble satt på agendaen i 2020, og i tiden etter. Dette har ikke alle likt.
I januar 2021 opplevde han å få alle bostedsadressene sine gjennom hele livet lagt ut på bloggen Akroma. Det ble også lagt ut annen personlig informasjon.
– Jeg synes det er ekstremt at jeg leder landets største antirasistiske plattform og jeg får null hjelp av norske myndigheter til å fjerne den personlige informasjonen som ligger ute om meg, sier Sheik til Utrop.
Han anmeldte Johan Slåttavik, mannen bak blogginnlegget, for krenkende adferd. Trøndelag politidistrikt henla saken. Sheik klagde, og saken ble henlagt på nytt i mai 2022.
Truende Tweets
På søndag ble en rekke skjermdumper publisert på Instagramkontoen @rasisme_i_norge for å gi et overblikk over situasjonen. Noen av disse er skjermdumper av Tweets som ble publisert rett før Slåttavik la ut Sheiks bostedsadresser.
Tweetsene er skrevet i Slåttaviks navn. En av dem lyder:
“Såkalt antirasisme og det å ta fra folk jobben skal ha konsekvenser. Gi meg navnene til disse antirasistene, så skal jeg gi personnummeret deres til vinningskriminelle.”
Bildet under viser de to Twitter-meldingene:
Nekter for Tweets, men bekrefter eierskap over Twitterkonto
Slåttavik, som sto på 3.plass på Alliansens liste ved Stortingsvalget i 2021, nekter overfor Utrop at han har skrevet om Jamal Sheik på sosiale medier. Han bekrefter derimot at han har en Twitter-konto som heter @JohanSlattavik. Det er nøyaktig samme navn som skrev nevnte Tweets.
Blogginnlegget om Sheik, står han derimot fullt og helt for:
– Det er et slags varselskudd mot det antirasistiske miljøet i Norge som trakasserer folk uten grunn, og tar fra folk jobbene, sier Slåttavik til Utrop.
Slåttavik sier til Utrop at han skrev teksten fordi han mener Rasisme i Norge fremstilte en togkonduktør som rasist, uten at det var tilstrekkelig grunnlag for det.
Sheik har tidligere beklaget hendelsen i et debattinnlegg i VG. Her beskriver han at Rasisme i Norge avhenger av tillit til de som sender inn rasismesaker, og at jentene som sendte inn videoen brøt tilliten ved å utelukke viktige deler av hendelsen som utspilte seg.
Ifølge Sheik var konduktøren anonymisert i videoen publisert på @rasisme_i_norge. Dette stemmer overens med Nettavisens omtale av saken.
– Verken ansiktet hans eller navnet hans var eksponert. Vi vet ikke engang navnet hans, sier Sheik til Utrop.
Gir informasjon om antirasister til “dem som måtte trenge det”.
– Jeg er en av dem som holder et øye med den antirasistiske bevegelsen i Norge og gir informasjon om dem til folk som måtte trenge det, sier Slåttavik til Utrop.
– Hvem er disse?
– Ingen kommentar.
– I hvilken grad har du forståelse for at denne typen av blottlegging av et menneske kan føre til frykt?
– Det samme spørsmålet må jo stilles om familien til konduktøren som ble utsatt for trakassering og uthenging av Rasisme i Norge, eller hva nå enn dem kaller seg.
Slåttavik sier at han også har hjulpet folk med å kartlegge Antifa-grupper andre steder i Europa.
Slåttavik skrev om å slå i hjel antirasister og journalister med hammer
Blant skjermdumpene som ble delt via @rasisme_i_norge, var det et ni år gammelt Facebook-innlegg skrevet av Johan Slåttavik. Her skriver han at han vil slå i hjel antirasister, journalister, redaktører og politikere med en hammer:
ADVARSEL: FØLGENDE BILDE INNEHOLDER BESKRIVELSER AV GROV VOLD
Slåttavik bekrefter overfor Utrop at han skrev dette i 2013.
– Står du for dette den dag i dag?
– Både ja og nei, jeg har ingenting til overs for løgnaktige liksom-journalister som driver med personforfølgelser. I dag ville jeg nok moderert kommentaren til å si at jeg heller ville brukt en motorsag, ikke en hammer.
– Så målet ville fortsatt vært å drepe disse personene?
– Nei, det startet jo som en vits i en Facebook-gruppe som heter “ekstremt syke meninger”.
“Vi ser på kulturmarxisten som en fiende som kan drepes”
En annen skjermdump som ble lagt ut på Instagramkontoen @rasisme_i_norge er en Tweet skrevet av Slåttavik. Meldingen lyder:
“Vi som blir forfulgt av kulturmarxister ser annerledes på dette med likemenn. Vi ser på kulturmarxisten som en fiende som kan drepes.”
– Står du fortsatt for dette?
– Det spørs om det er en kulturmarxist som har personforfulgt meg eller ikke. Jeg er jo ikke noe glad i å bli personforfulgt, som jeg jo ble på et tidspunkt.
– Av hvem?
– Jeg sikter til den kulturmarxistiske bevegelsen i Norge som driver med organiserte personforfølgelser.
– Kan du gi noen eksempler?
– Ja, det er jo dem som har kontaktet arbeidsgiverne mine, studiestedet mitt, familien og sånne ting for å spre løgner, sjikane og denne type virksomhet.
Slåttavik har i sitt blogginnlegg, presentert Rasisme i Norge som en “kulturmarxistisk” aktør, men avfeier at Sheik er en av de kulturmarxistene han ønsker å drepe.
– Jeg har ingen ønsker om å drepe Jamal Sheik og har aldri gitt noe uttrykk for det. Hvis man ønsker å tolke noe dit, så er det en bevisst feiltolkning for å drive antirasistisk løgnvirksomhet.
– Hvordan definerer du en “kulturmarxist?”
– En kulturmarxist er en som ønsker å utrydde den vestlige sivilisasjonen, bryte ned vestlig velferd, og forfølge vestlige mennesker og kulturer for deretter å bygge opp en ny samfunnsmodell.
– Mener du at antirasister er kulturmarxister?
– Det kan de være, men ikke nødvendigvis.
– Jeg har fått avføring i postkassen
Sett i kontekst med drapstruslene mot “kulturmarxister” og antirasister, altså grupper som Slåttavik anser Sheik å være en del av, opplever Sheik uthengingen av ham, og blottleggingen av hans bostedsadresser, som en trussel.
Sheik forteller at den overhengende trusselen ble så belastende at han måtte ta en pause fra jobben.
– Det ble sendt en melding til en av arbeidsgiverne mine blant annet, som også pekte mot mye av informasjonen som har kommet på siden hans. Det ble altoppslukende.
Sheik sier at han har fått flere trusler i postkassen ved hans tidligere bosted etter at Slåttavik la ut adressen hans.
– I postkassen har jeg fått et bilde av meg selv med en ring rundt ansiktet mitt, avføring, postkort og bleier.
– Bleier?
– Ja, en bleie hvor det var skrevet navnet mitt og at jeg skulle komme meg ut av Norge.
Skuffet over politiet og norske medier
Sheik sier at han har tatt kontakt med slettmeg.no og politiet flere ganger.
– Jeg trenger å vite hvem i Norge som kan hjelpe meg med denne saken. Jeg kan ikke fortsette med å leve sånn her. Vi kan ikke flytte hver sjette måned på grunn av Slåttavik.
Sheik frykter at Slåttavik følger med på han, og reagerer på at norske medier ikke vil belyse den problematiske situasjonen han befinner seg i.
– Jeg står bak landets største antirasistiske plattform. Vi har løftet hundrevis av saker. Media har brukt så mange av disse sakene, men når vi selv trenger hjelp, er det ingen myndigheter som hjelper oss. Vi har stått helt alene.
Sheik beskriver at Slåttaviks blottlegging av ham, har hemmet ham og Rasisme i Norge i et og et halvt år.
– Folk kan ikke bli truet på denne måten bare fordi vi jobber med antirasisme. Vi jobber mot rasisme, vi jobber mot hat; hvorfor er vi alene mot dette?
Politiadvokat: – Det er ikke forbudt å publisere informasjon om hvor noen bor
– Etter gjennomgang av artikkelen og avhør av fornærmede og mistenkte, fant vi ikke at det foreligger tilstrekkelig bevisgrunnlag for en domfellelse, skriver påtaleansvarlig jurist i saken, Maria Evenseth, i en mail til Utrop.
Hun skriver at en stor del av opplysningene Slåttavik har publisert om Sheik er offentlige.
– Det kan ikke utelukkes at mistenkte har funnet alle opplysningene gjennom åpne kilder/tilgjengelige registre, og det er ikke forbudt å publisere dette. Det er også vurdert at begge er offentlige deltakere i samfunnsdebatten der ytringsfriheten står sterkt. Vi forstår godt at fornærmede opplever dette ubehagelig, men har ikke funnet tilstrekkelig bevis for å tilfredsstille det objektive kravet til domfellelse eller annen reaksjon.
Evenseth opplyser om at terskelen for å bli idømt straff er høy.
– Det er ikke forbudt å publisere informasjon om hvor noen bor, selv om vi forstår at det er ubehagelig å bli utsatt for det.
Videre skriver Evenseth at Slåttavik ikke har vært etterforsket for drapstrusler, men for hensynsløs, plagsom eller skremmende adferd.
