Foto: Matthis Kleeb
- Advokat-kontoret som satser på mangfold - 13.07.2018
- Norsk-tamilsk advokat: – Alt er interessant! - 16.04.2018
- Endelig klar for fremtiden - 01.07.2017
Den internasjonale finalen i den store musikkonkurransen Melodi Grand Prix ble avholdt nylig. Det norske bidraget sto artisten JOWST (Joakim With Steen) for, med låten Grab The Moment. Han kom på 10. plass.
En av konkurrentene til JOWST i den norske finalen tidligere i år var Amina Sewali. Hun ble slått ut i første runde. Utrop fikk tak i henne for et intervju. Låten Mesterverk har hun skrevet selv. Den handler om at vi, alle, uansett kjønn, farge, størrelse, alder, legning, funksjonsevne, bakgrunn eller religion er perfekte som vi er.
27-åringen kom til Norge fra Uganda som fireåring. Hun husker ikke så mye fra den første tiden, men hun husker godt at det snødde og var kaldt.
Jeg synes det er fint å være litt annerledes, jeg.
– Det var veldig uvant.
Den første perioden i Norge bodde de på en gård i Stavanger. Amina husker at det blåste mye og at hun holdt på å blåse bort. Da hun var seks år flyttet hun til Oslo, nærmere bestemt Tøyen.
Bondejente i storbyen
For Amina var det rart å flytte fra gård i Stavanger til blokk på Tøyen. Hun snakket dialekt og følte seg annerledes.
– På Tøyen var alle veldig tøffe, det måtte jeg også bli. Dialekten jeg hadde, måtte jeg bare kvitte meg med.
Hun tilpasset seg miljøet. Noen år senere flyttet de videre til Sinsen. Der trivdes hun veldig godt. Særlig glad ble hun i Sinsen Kulturhus.
– Det stedet redda livet mitt. Jeg var der hele tiden.
På Sinsen Kulturhus lærte hun seg å spille alle typer instrumenter, det var der hun fant den store interessen for musikken.
Musikk roet henne
Selv om Amina trivdes bedre på Sinsen enn Tøyen, var det vanskelig å tilpasse seg. Hun brukte litt tid på å forstå at hun ikke behøvde å være like tøff som på Tøyen. I tillegg var hun usikker på seg selv, som ungdommer flest.
– Det var først da jeg fant musikken at jeg roa meg ned.
Hun spilte trommer, piano, bass, gitar og alt annet hun fikk slått kloa i. I tillegg spilte hun i korps, hun ville egentlig spille saksofon, men noter har aldri vært hennes sterkeste side. Derfor ble det skarptrommer. Amina gikk på musikk, dans og drama på Foss videregående skole. Siden hun gikk ut i 2008, har hun jobbet frilans som skuespiller og musiker.
Egenkomponert
Amina satt hjemme hos seg selv en kveld med et glass rødvin og lagde litt musikk. Hun prøvde forkjellige ting som hørtes kult ut, og etter hvert hadde hun en låt om å være annerledes. Hun sendte den inn til Melodi Grand Prix, og glemte hele påmeldingen.
– Jeg tenkte egentlig at noen andre kanskje kunne synge eller noe.
Noen måneder senere ringte de fra MGP. De ville ha med låten. Og henne. Plutselig begynte ballen å rulle, og noen uker senere står hun i en kul kjole hun gleder seg til å ha på, og synger låten si i Spektrum. Å opptre i Oslo Spektrum har vært Aminas drøm lenge. Låten Mesterverk er altså en hyllest til det å være en som skiller seg ut. Selv har hun alltid vært ”hun rare”.
– Jeg synes det er fint å være litt annerledes, jeg.
