Foto: Creative Commons
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
98 000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge, noe som gjør at hver tiende barn kan regnes som fattig, skriver Dagbladet.
Over halvparten av barna som vokser opp i fattigdom har innvandrerbakgrunn. Men også i familier uten innvandrerbakgrunn blir det stadig flere fattige barn, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– En oppvekst i fattigdom påvirker barns livskvalitet på nesten alle områder i barns liv – alt fra helse og levestandard til deltakelse i skole og fritidsaktiviteter, sier seksjonsleder i Redd Barna Norge Thale Skybak til NTB.
Tredobling siden 2001
Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. Generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge, kaller dette forferdelig trist og helt unødvendig.
– Altfor mange barn faller utenfor på grunn av familiens økonomi. Vi frykter at tallet vil øke ytterligere dersom ikke myndighetene setter inn flere og bedre tiltak, fremholder hun.
– Virkelig inkluderingsdebatt
Ifølge leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er det slike problemstillinger inkluderingsdebatten i større grad bør handle om.
– Hvorfor går ikke debatten i sosiale medier seg varm om dette? Noe av det aller viktigste for at det norske samfunnet skal fungere godt i framtiden, er at vi unngår at de nye underklassene fester seg, at de vokser ytterligere, og at de i økende grad framstår som etnifiserte. Mye går bra i Norge når det gjelder inkludering, men mye kunne også ha gått bedre.
En del av problemet er at man stort sett snakker om alt annet enn reelle utfordringer.
– I grunnen er dette ganske paradoksalt: Vi snakker i bøtter og spann og hvor kostbart det er for staten at en del flyktninger og innvandrere ikke kommer seg i arbeid, men vi snakker lite om hvordan vi skal bedre situasjonen – hvordan dette ser ut fra flyktningenes perspektiv, og hvordan vi kan utjevne spillerommet for dem, eksempelvis ved å bekjempe den diskrimineringen vi vet mange møter.
Religion og kultur-overfokus
Videre mener Steen at det er problematisk at kultur og religion får overskygge debatten på bekostning av økonomi.
– Jeg er tvert om langt mer engstelig for at de støyende debattene om religion og kultur får overskygge de grunnleggende sosioøkonomiske problemene en del mennesker møter i det daglige, og som en del barn, spesielt med minoritetsbakgrunn, vokser opp med. Disse sosioøkonomiske problemene kan være drivere for utenforskap.
