Foto: Scanstockphoto
Forsker Asle Toje har skapt debatt etter at han tok dissens i Brochmann 2-utvalget. Der ytret han sin bekymring for at etnisk norske kan komme i mindretall og at det vil bety “en akutt utfordring for norsk kultur”.
Utrop har siden avisen ble grunnlagt jobbet for et velfungerende flerkulturelt samfunn. For 13-14 år siden var dette et nokså ukontroversielt mål. Nå trekker flere og flere, både i Norge og ellers i Europa og Vesten, selve dette idealet i tvil. Det må være den nasjonale kulturen som har forrang.
En fremstående representant for det sistnevnte synet er Asle Toje, som til daglig arbeider som forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. Da Brochmann 2-utvalget leverte sin rapport nylig, tok han dissens på flere punkter. Toje er for det første bekymret for at innvandringen vil bli høyere enn det SSB og dermed utvalgets flertall forutser. For det andre frykter han konsekvensene hvis vi ikke setter strengere krav til at innvandrere og etterkommere skal tilegne seg og ta del i den norske kulturen.
Bekymringen er både reell og legitim.
Legitim bekymring
Bekymringen Toje setter ord på, har av og til blitt avfeid av forskere og samfunnsdebattanter. Men bekymringen er både reell og legitim. Betyr det at Toje har rett? Det er vanskelig å si. SSBs framskrivninger av innvandringen strekker seg langt inn i fremtiden, og det er ingen, verken Toje eller andre, som noen særlig sikkerhet eller troverdighet kan spå verken om kultur eller økonomi 50-60 år fremover i tid.
Utrop mener likevel at en enøyd insistering på etnisitet og kultur vil gjøre integreringen vanskeligere, ikke lettere. Asle Toje og SSBs Erling Holmøy hevder i en bemerkning i Brochmann 2-rapporten at «’å stå med ett bein i to kulturer’ er aktivt integrasjonshemmende». Vi tillater oss å tvile på dette. Om det er mulig å ha en sunn flerkulturell identitet avhenger i stor grad av hvordan vi som kollektiv forholder oss til to-, tre og flerkulturelle samfunnsborgere. Nylig viste en Fafo-rapport at ungdom med innvandrerforeldre er i ferd med å overta norske verdier, dog i tregere tempo enn mange forventet. Prosessen er i gang, men den kan fremskyndes. Utrop har i denne sammenheng mer tro på positiv oppmuntring og tilrettelegging enn krav og pålegg, som synes å være Tojes oppskrift i bemerkningene til Brochmann 2.
Farlig ekskludering
Det er også viktig å huske at etnisitet er en menneskeskapt størrelse. Etnisitet handler delvis om avstamning, men ikke bare. Etnisitet rommer også språk, historie, kulturarv, felles identitet osv, størrelser som endrer seg over tid. Det er bare miljøet rundt document.no som har fremmet noe som ligner en völkisch definisjon i den norske debatten, altså en definisjon basert mer på “fysiologi”, som det heter i en underlig og misforstått tekst av Christian Skaug på nettstedet. Teksten fikk bisart nok støtte av forfatter Halvor Fosli på Facebook. Utrop ser med bekymring på slike tendenser til en lukket og ekskluderende forståelse av etnisitet i den norske samfunnsdebatten. Denne tendensen håper vi holder seg i randsonen av debatten.
