Foto: Rødt Nytt
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Gilani forteller i kronikken om sin første opplevelse av den internasjonale kvinnedagen, som ung innvandret pakistansk kvinne i Oslo:
– Som ganske ny i Norge sto jeg i en sidegate og stirret på folkemengden. Menn og kvinner, skulder ved skulder i toget som markerte en egen dag for kvinner. Jeg hengte meg på. Foran gikk alle nordmennene, og helt bakerst i 8. mars-toget kom en ung pakistansk jente, trillende på barnevognen med sin syv måneder gamle datter.
Ny og gammel kvinnekamp
Nå flere årtier etter mener Gilant at dagens kvinnekamp gjelder like mye, om kanskje enda mere.
– For over 40 år siden visste jeg ikke at når dette jentebarnet kom til å bli voksen, ville det nye hjemlandet fremdeles være preget av paroler som kjempet mot undertrykking av kvinner. Opphavet til parolene som preger kvinnekampen i 2017 vedrører våre egne barn, det er en kamp for å eliminere det som er blitt de mest markante formene for kvinneundertrykkelse i Norge; æresrelatert vold, kjønnslemlesting og sosial kontroll.
Gilani trekker videre frem paralleller til norske menns drahjelp på 70-tallet for datidens til dagens likestillingskamp. Hun mener muslimske menn også må bli aktive.
– Jeg tror mange muslimske menn kan lære av sine norske medbrødre. Kampen for å fjerne æreskulturen må vi muslimske kvinner selv kjempe, men det vil være en annen styrke i kampen om vi får med oss muslimske menn på laget. Like mye som vi trenger tydelige muslimske mødrestemmer, trenger vi også at flere muslimske fedre er med på å lede denne kampen.
