Foto: Google maps
- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
For tre år siden drepte Philip Manshaus stesøsteren sin og gikk til angrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum. Nå skal skuddskadene han forårsaket, være med på å skape dialog om forebygging av ekstremisme.
Den 10. august 2019 skjer det en tragedie i Bærum.
En 21 år gammel mann med tilknytning til ekstreme høyre, Philip Manshaus, dreper sin 17 år gamle adopterte stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i deres felles barndomshjem. Deretter tar han med seg våpen, vernevest, hjelm og kamera, og kjører til moskeen Al-Noor.
Der går han til angrep og skyter seg gjennom nødutgangen. Planen er å skyte muslimene som ber i moskeen, men Manshaus blir overmannet. Johanne blir terrorens eneste dødsoffer.
Tre år senere står kulehullene fortsatt boret inn i veggene i bønnerommet på Al-Noor-moskeen. Det er et sterkt minne om det fæle som skjedde, og en påminnelse om at det kunne gått mye verre.
Men skuddskadene skal ikke forbli her. Snart skal de fortelle historien om den skjebnesvangre sommerdagen i Bærum på et eget minnesenter i moskeen.
En felles historie
En visuell tidslinje skal brette seg gjennom rommet. Gjennom bilder, video, lydklipp, meldinger og fysiske bevis skal historien om 10. august fortelles.
Minne- og læringssenteret har fått statsstøtte og utarbeides av Stiftelsen 10. august i samarbeid med 22. juli-senteret, Utøya- og Holocaust-senteret.
– Vi er opptatt av å se fellestrekkene mellom ulike terrorhandlinger, mellom hat og vold, muslimhat, rasisme og diskriminering, sier leder Hawa Muusi i Stiftelsen 10. august til NTB.
– Det at vi klarer å se ting i sammenheng er en viktig ramme for det arbeidet vi gjør. På den måten kan vi jobbe forebyggende, særlig opp mot unge, legger hun til.
Svarte tomrom
Det er arkitekten Atle Aas som har det kunstneriske ansvaret for utformingen av senteret. Han har tidligere vært med på utformingen av blant annet 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet og har gjennom årene blitt en fagekspert når det gjelder formidling av steder hvor bearbeiding av traumer står i sentrum.
De siste ukene før treårsdagen har han sammen med snekkere skåret ut skuddskadene i veggene på moskeen – de skal i stedet bygges inn i utstillingen på minnesenteret.
– Disse bygningsdelene former basisen for formidlingen og samtalen om 10. august. Formidling handler ikke bare om ord og bilde, men former, overflater, lys og uttrykk, og alt det arkitektur er, sier Aas til NTB.
Han er opptatt av at hulrommene etter utskjæringene i moskeen heller ikke skal dekkes over.
– I det religiøse rommet er det tomrom der skuddene en gang var. Vi har valgt å ikke sparkle og male over dem, fordi man kan ikke sparkle og male over traumatiske hendelser som dette, forklarer han.
– Svarte tomrom skal forbli der som et minne om fortiden og det som skjedde.
Tidslinjen
Tidslinjen på senteret er et element Aas har tatt med seg fra 22. juli-senteret. Den strekker seg fra tidspunktet da Manshaus dreper stesøsteren sin Johanne, og til han blir pågrepet av
politiet i Al-Noor-moskeen.
– Det er opplagt store forskjeller mellom 22. juli-angrepene og 10. august, men hendelsene har også mye til felles. De er av ulik målestokk, men handler på mange måter om det samme – blant annet om hat og utenforskap, sier Aas.
Tidslinjen er satt sammen ved hjelp av en kuratorgruppe fra 22. juli-senteret og Holocaust-senteret, som har gravd seg gjennom de detaljerte og lange rettspapirene fra rettssaken mot Manshaus.
De som overlevde angrepet har også delt sine historier fra dagen, blant annet de to heltemodige muslimene som overmannet drapsmannen.
I tillegg mener Aas det er et viktig element at senteret er nettopp der angrepet skjedde.
Senteret er nemlig ikke et nybygg, men en del av den eksisterende moskeen. Det gir besøkende en helt spesiell forståelse, tror Aas.
– Bygningselementene er del av fortellingen og er med på å formidle sannheten om det som skjedde. Det er viktig å forstå kraften det å være på åstedet har i historiefortellingen, sier han.
Deler historien om Johanne
Stiftelsen 10. juli har også hatt god kontakt med familien til Johanne. Som terrorens eneste dødsoffer, er hennes fortelling også en del av utstillingen i Al-Noor-moskeen, selv om hun selv ble drept på soverommet sitt på Eiksmarka.
– Når man snakker om 10. august, er man nødt til å snakke om Johanne som ble drept. Vi kommer ikke unna den fortellingen, og fortellingen om Johanne er en viktig del av dagen, sier Muusi.
– Rasismen utenlandsadopterte opplever i Norge, er en vesentlig del av minne- og læringssenteret, understreker hun.
Håpet er at senteret kan bli brukt i skoleundervisningen om ekstremisme, rasisme og muslimhat i Norge.
– Vi håper mange lærere vil bruke minne- og læringssenteret 10. august, Utøya, 22. juli-senteret og Holocaust-senteret mer i skoleundervisningen. Det er nyttige tiltak når man jobber med de vanskelige temaene som står i læreplanen, sier Muusi.
Brenna på minnemarkeringen
I likhet med tidligere år holdes årets minnemarkering 10. august i Al-Noor-moskeen. Der vil representanter fra regjeringen være til stede, og det holdes et minutts stillhet for Johanne.
I år er det kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp) som stiller på vegne av regjeringen.
Johannes mor er også med i en samtale om angrepene utover kvelden med ordføreren i Bærum og nestleder i Stiftelsen 10. august.
– Minnemarkeringen er en arena for å minnes det som har skjedd, og minnes Johanne, men samtidig skape håp om hvorfor vi hele tiden må jobbe forebyggende og drive samfunnet i riktig retning, sier Muusi.
Minne- og læringssenteret 10. august skal ferdigstilles i løpet av senhøsten, og skal etter planen åpne for publikum 24. november.
(©NTB)
