Norsk-somaliske Ubah: – Trist statistikk

Av
Claudio Castello
-
Mange somaliere har ingen utdanning når de kommer til Vesten. På bildet: Somaliere på kurs i Seattle, USA.
Foto: flickr.com
SSB-tall viser at barn i innvandrerfamilier med somalisk opprinnelse er blant de fattigste. Norsk-somaliske Ubah A. Aden mener statistikken er trist, og oppfordrer til å gjøre arbeidsmarkedet lettere tilgjengelig.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Forholdsvis ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fire av fem barn vokser opp i fattige familier, skriver Aftenposten.

I 2015 levde 38 prosent av innvandrerbarna i Norge i familier med såkalt “vedvarende lavinntekt”. For barn uten innvandrerbakgrunn er andelen 5,4 prosent.

SSB definerer i statistikken “innvandrerbakgrunn” som at barnet enten selv har innvandret til Norge, eller er født av foreldre som har innvandret.

Norsk-somaliske Ubah A. Aden, som har vært politiker og jobbet årevis med integrering synes SSB-statistikken om norsk-somalisk barnefattigdom er nedslående. Hun etterlyser en større debatt, og oppfordrer at arbeidsmarkedet blir lettere tilgjengelig.
Foto : Henrik Kreilisheim

Ulike fattigdomsformer
Ubah A. Aden, som er tidligere bystyrepolitiker, jobber i IMDi og er med i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, kaller statistikken for trist lesning.

– For meg er dette helt klart negativ utvikling. Men vi må huske på at dette ikke bare handler om en fattigdomsutvikling blant norsk-somaliere, men i samfunnet generelt sier hun til utrop.no.

I hennes syn er man i Norge i dag også nødt til å debattere fattigdomsbegrepet.

– Fattigdommen oppfattes ulikt sett fra barns behov, foreldrenes perspektiv og majoritetens syn. Den moderne fattigdommen handler ikke lenger om matmangel men heller mer om manglende eller lite tilgang til materielle goder. Når barnet ikke har samme iPad eller iPhone som sine jevnealderende, eller ikke kan reise eller få de samme tingene som sine venner, så oppfattes dette som et problem for barnet. Mens foreldrenes behovsoppfatning kan være annerledes enn barnets oppfatning. Når barnet ikke er i et trygt miljø, ikke er frisk og ikke har mat, det er den fattigdommen som foreldrene kjenner til.

Er ikke sosiale aktiviteter viktige utifra et samfunnsperspektiv?

– Jo, det er helt rett. Når flere av barna kommer inn i organiserte fritidsaktiviteter så er det vanskeligere at de havner i “belastede miljøer”. Men å drive idrett er ressurskrevende og noen bydeler driver lavterskel idrettstilbud som foreldrene er nødt til å undersøke. Samtidig er det også like viktig at idretten agerer som oppsøkende tjeneste i noen miljøer.

Få voksne i jobb
Grunnen til vedvarende lavinntekt er ifølge statistikken kombinasjonen av mange barn og få voksne i jobb i familien. Hver somaliske barnefamilie besto i 2015 i gjennomsnitt av 5,7 personer og hadde i gjennomsnitt 1 person med jobbtilknytning (jobbinntekt over 180.000 i 2015) går det frem i statistikken.

Funnene viste samtidig også at det finnes store forskjeller etter landbakgrunn:

– Hele åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt i årene 2013–2015.

– For barn fra Syria var mellom seks- syv av ti barn i en familie med vedvarende lavinntekt.

– Deretter følger barn med bakgrunn fra Irak, Eritrea og Afghanistan. Over halvparten av slike barn lever i familier med vedvarende lavinntekt.

Når det gjelder jobb er Aden soleklar på arbeidsmarkedet gjøres tilgjengelig for alle, legger hun til.

– Fattigdom kommer som regel av at man ikke har fast egen arbeidsinntekt. Folk i det norsk-somaliske miljøet har jo arbeidskraft, og lyst til å bidra, men opplever i langt større grad at arbeidsmarkedet i Norge ikke er tilrettelagt og/eller inkluderende.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER