De to kvenske organisasjonene Kvenlandsforbundet (KLF) og Norske kveners forbund (NKF) har begge valgt 16. mars som Kvenfolkets dag. Kvenene nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland og Sverige til Nord-Norge fra 1500-tallet.
Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998. Kvener har eget språk. I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge. I Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) påpeker regjeringen at det er lang tradisjon for å bruke begrepet «kven» som norskspråklig benevnelse, mens mange i gruppen selv foretrekker «finskættet» eller «etterkommere av finske innvandrere»
Det finnes omtrent 10 000 – 15 000 kvener i dag.
Fornorsking og trakassering
Til en viss grad ble også kvener gjenstand for en liknende, aktiv fornorskningspolitikk som samene. Fornorskningspolitikken ble særlig aktivt praktisert fra 1850 og hundre år framover. Den var preget av nasjonalisme og kollektivisme, med lav toleranseterskel og frykt for kvenene som en mulig sikkerhetspolitisk belastning (den finske fare).
Målet om fornorskning fikk følger for distrikts- og sikkerhetspolitikken. Det er imidlertid den kulturpolitiske delen og skolens og språkets betydning som er mest interessant i denne sammenhengen. Norske lærere og norsk språk var enerådende i skolen. Stortinget vedtok så seint som i 1936 at finsk ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen. For grunnskolens vedkommende varte dette til 1980. Kvenenes språk ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten.
