Foto: Stian Gran Peters
Det er særlig to aktiviteter som preger arbeidet i Ung Dialog: Tros- og livssynsvandringer og dialog-kafé. De to aktivitetene trekker som regel rundt 20-30 personer. Men budskapet sprer seg til langt flere, ikke minst via sosiale medier, forteller Amandus Bøe, som er administrasjonssekretær i UngDialog og eneste ansatte i organisasjonen.
– Etter at vi hadde vært på «vandring» hos Norges Hindu Kultursenter og fått omvisning, var det mange som tok kontakt med meg. Det var særlig hinduer som hadde sett bilde av meg – muslimen – iført skjørt og med merke i panna som lurte på hva i alle dager som skjedde, ler Bøe.
Åpent for alle
UngDialog består først og fremst av nysgjerrige unge mennesker, som tror på åpenhet, forståelse og fellesskap gjennom dialog, ifølge organisasjonen selv. Organisasjonen er åpen for alle tros- og livssynssamfunn, også ateister, agnostikere og lignende
UngDialog er åpen for alle tros- og livssynssamfunn, også ateister, agnostikere og lignende og satser knallhardt på å skape forståelse mellom mennesker.
De har allerede gjennomført to vandringer i år. Etter at hinduene på Ammerud var besøkt, gikk turen til synagogen på St. Hanshaugen.
– De fleste vandringene starter med en omvisning i gudshuset. Etter det forteller gjerne en representant om hvordan de praktiserer sin religion, og så får vi ofte høre om utfordringer man har i Norge. Hos den jødiske menigheten lærte vi dessuten en god del om historien til jødene i Norge; også om det som skjedde under krigen, forteller han.
Etter omvisningen åpnes det for spørsmål. Det er en aha-opplevelse for mange når de innser hvor like utfordringene er for mange religiøse samfunn i Norge.
Vi treffer Amandus Bøe på Utrops kontor sammen med Irene Incerti-Thery, som er styreleder i UngDialog og en av grunnleggerne av organisasjonen. De to forteller og forklarer for Utrop om hvordan de jobber med dialog mellom religionene gjennom ulike aktiviteter.
Døden og flyktninger
På dialogkaféene tas det ytterligere skritt på veien mot felles forståelse.
– Etter at vi har hørt på en kort innledning om dagens tema, sitter vi i gjerne i små grupper. Dialog-metoden krever nemlig at du deltar med hele deg i samtalen, og det er lettest når det ikke er så mange i hver gruppe, sier Irene Incerti-Thery.
På dialogmøtene diskuteres alt fra typiske «religiøse» temaer som døden og engler til aktuelle samfunnsspørsmål som flyktningkrisa og ekstremisme.
– Hva med dem som selv har ekstreme meninger? Er de velkomne hos dere?
– Vi har hatt noen tilfeller hvor folk har kommet til oss og ønsket å ha debatt, heller enn dialog. En gang lot vi dem bli med, men på våre premisser, og da ble det ikke så interessant for dem lenger.
Skremmer ekstremistene
Hun tror dialogmetoden er for forpliktende og dyptpløyende for dem som er fanatiske og bare opptatt av å fremme sitt eget syn.
– Det mangler ikke på kritiske spørsmål på dialog-møtene, nettopp fordi våre dialogkaféer er et trygt rom. Vi er overhodet ikke redde for å ta opp omstridte temaer, og vi er blitt enda tryggere på dette etter hvert.
– Kan man fikse alt med dialog?
– Nei. Dialog har ikke som mål å fikse noe, eller å forandre folks tro. Målet er enkelt og greit å øke forståelsen.
– Hva gjør man f eks med en fanatiker?
– Vi går ikke rundt grøten på våre møter, vi stiller spørsmål som krever oppfølging og nysgjerrighet: «Hva legger du i det? Hvor har du det fra? Hvor lærte du det? Hvem sa det? Hvordan argumenterer du for det? Hva ligger bak?»
– Det er svarene man får som bestemmer hva som blir veien videre. Kan man bygge videre på dette eller til og med samarbeide om dette? Den nye forståelsen som oppstår, kan også være utgangspunktet for en forhandling. Men for å komme dit må man først lære seg kunsten å stille spørsmål, spørsmål som gjør at man forstår mennesket man fører dialog med.
Hos Ung Dialog har ikke de tradisjonelle skillene og konfliktene så mye å si, forteller Amandus Bøe.
– Som medlem hos UngDialog representerer du kun deg selv, og ikke den menigheten eller religionen du tilhører. Det betyr at du ikke trenger å sjekke med en prest, imam eller noen andre før du sier noe. Du uttaler deg kun på egne vegne, sier forklarer Incerti-Thery.
Dialog er å delta
UngDialog og satser knallhardt på å skape forståelse mellom mennesker.
– Vi har hatt noen forskere innom som bare vil sitte og observere, men da har vi sagt: ‘Nei, skal du være her, må du ta del i dialogen.’ Vi er opptatt av aktiv deltagelse og åpenhet. Det skal være lov til å stille spørsmål, også de som er kritiske og vanskelige – og du må være villig til å lytte, sier Incerti-Thery.
Aktiv lytting innebærer ifølge Ung Dialogs «Dialogplakat» «å lytte med ører, øyne og hjerte». Det er ikke er noe krav om å være ekspert på dialog for å være medlem.
Rekrutterer
Hun forteller at UngDialog har tre hovedsatsinger som organisasjon: å utvikle dialogen som metode, å skape møteplasser hvor dialogen kan finne sted og å skape nettverk.
– Det at vi gjennomfører vandringer, gjør at vi stadig kommer i kontakt med nye miljøer og menigheter. Vi har ikke så mange medlemmer, men vi har et stort nettverk.
Det beskjedne medlemstallet (ca 180) vil de imidlertid gjøre noe med.
– Vi jobber med å starte opp lokallag i flere byer og vil satse mer på rekruttering i tiden som kommer. Hittil har vi bare vokst organisk, forteller administrasjonsektetær Amandus Bøe.
