Foto: Flickr
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Van Es disputerte i 2015 ved Universitetet i Oslo med en doktorgradsavhandling om muslimske kvinner i Norge og Nederland og deres møte med storsamfunnets fordommer. Hun har nylig gitt ut bok basert på avhandlingen.
Hun forteller at 1990-tallet i Nederland var preget av håp og framtidsoptimisme på innvandrernes vegne.
– Gjennom å studere avisutklipp og annet arkivmateriale fant jeg en utbredt oppfatning av at en multikulturalistisk politikk med tiden ville jevne ut de sosiale og økonomiske problemene knyttet til innvandring. Dette innebar at de ulike religiøse gruppene i samfunnet skulle få en del selvråderett i religiøse og kulturelle spørsmål, mens staten i større grad skulle legge til rette for integrering i storsamfunnet gjennom for eksempel arbeidsmarkedstiltak og boligpolitikk, forteller van Es til kjonnsforskning.no.
– Faktisk oppmuntret staten kvinnenes muslimske identitet. De mente at det var relativt uproblematisk å forene en religiøs identitet, som den muslimske, med en nederlandsk nasjonal identitet. Å ha en sterk tyrkisk eller marokkansk identitet, i tillegg til sitt nederlandske statsborgerskap, ble imidlertid ansett som mye mer problematisk.
11. september som vendepunkt
Forskeren har intervjuet kvinner med muslimsk bakgrunn i fjorten religiøse og sekulære organisasjoner i Norge og Nederland. Hun har også studert arkivdokumenter, avisartikler og stortingsmeldinger, og forteller at hun ser en klar sammenheng mellom hvordan kvinnene ser seg selv og måten storsamfunnet ser dem på.
– I Nederland var 11. september det store vendepunktet, mens Norge allerede på 1990-tallet hadde store debatter om islam og likestilling, særlig knyttet til tvangsekteskap i den pakistanske minoritetskulturen, påpeker van Es.
