De papirløses advokat

Frode Eick, virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter, mener det er på høy tid å skille mellom helsehjelp og innvandringspolitikk: – Vi er alle mennesker!
Foto: Kirkens Bymisjon
– Norske myndigheter bryter med europeiske menneskerettigheter når de nekter folk helsehjelp, sier Frode Eick, virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter. 
Eva Holte
Latest posts by Eva Holte (see all)

Helsesenteret for papirløse migranter hjelper alle som er syke uten å kreve D-nummer eller personnummer. Det skulle bare mangle, mener Eick: – Vi er alle mennesker!

Bak Helsesenteret for papirløse innvandrere står Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors. Hver dag får rundt 20 personer gratis konsultasjon på senteret hvor de kan snakke med blant andre sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Er det nødvendig, henviser de pasientene videre til spesialister ved Diakonhjemmet sykehus eller Lovisenberg i Oslo.  

– Begge disse sykehusene gir mer helsehjelp enn folk har rett til, sier Eick.

En god del av dem som kommer fra Romania, har ikke det nødvendige helsetrygdekortet, fordi de ikke har hatt arbeid i hjemlandet.

– Kan ikke hjelpe alle
– Norge, som andre land, har et regelverk som skiller mellom dem som har ulovlig opphold, og de som har lovlig fast opphold i Norge. Det mener vi er riktig, sier statssekretær Frode G. Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet.  

– Asylsøkere og flyktninger har samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Hvis personer uten lovlig opphold i Norge skulle ha samme rett til helsehjelp som personer med lovlig opphold, kan det innebære at flere vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det vil være uheldig. Alle barn har forresten uansett papirstatus rett til full helsebehandling i Norge, sier han. 

Hestnes viser til en egen forskrift som regulerer rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. 

– Forskriften er utarbeidet for å samle og tydeliggjøre regelverket slik at det skal bli enklere for helsepersonell. Regjeringen har ingen planer på nåværende tidspunkt å endre lovverket på dette området, sier han. 

Ikke forbudt å hjelpe
Men det er ikke forbudt å hjelpe hvem man vil og Kirkens Bymisjon og Røde Kors vil hjelpe. Helsesenteret de driver har gått i Oslo-gatene og møtt folk som ikke har hørt om dem. Ellers fungerer jungeltelegrafen ganske godt, kan virksomhetslederen fortelle.

– Det er bra dere skriver om dette, for det er stadig utskiftninger av papirløse. Noen kommer og noen drar ut av landet, sier han.

Samme som folk flest
De fleste som oppsøker Helsesenteret kommer fra Afghanistan, Somalia, Iran, Irak , Eritrea, Etiopia, Mongolia, Romania, Nigeria og Pakistan.

– De har de samme bekymringene som folk flest; fordøyelsessystemer, vondter i muskel og skjelett, psykisk uhelse, hudproblemer og infeksjoner, sier Frode Eick som er sykepleier og har en master i internasjonal samfunnshelse. 

Tøft for tiggerne
I teorien er det slik at EU/EØS-borgere har rett på nødvendige helsetjenester, og så skal Norge sende regningen til hjemlandet. Men slik fungerer det ikke bestandig:

– En god del av dem som kommer fra Romania, har ikke det nødvendige helsetrygdekortet, fordi de ikke har hatt arbeid i hjemlandet. Fordi de fleste av dem er tiggere, lever på gata og gjerne er eldre enn de andre pasientene vi har, sliter de oftere med alvorlige sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft.  

Helsesjekk på Caritas
Organisasjonen Caritas har en helserådgivningstjeneste to ganger i uken. Caritas er et informasjonssenter for innvandrere som søker arbeid, og Ressurssenterets daglige leder Anna-Sofie Ekendahl understreker at de ikke driver helsestasjon.

– De som besøker oss kan få møte leger og sykepleiere til en grunnleggende helsesjekk og samtale. Legene her stiller ikke diagnoser eller skriver ut resepter, men henviser videre ved behov.

Innvandrere som er registrert som arbeidssøkende er ikke «papirløse» selv om de ikke har fått D-nummer ennå. For dem gjelder de samme rettigheter som for turister i Norge.

– De bør ha en forsikring som dekker utgifter for lege og medisin mens de er i Norge, slik at de også kan gå til private legekontorer. Mange har ikke dette, sier Ekendahl. 

Leger som tar imot
Som arbeidssøkende skal du søke om et D-nummer slik at myndighetene kan registrere deg i Folkeregisteret. Caritas har en liste over leger i Oslo-området som tar imot pasienter med D-nummer.

– Disse legene har også «vanlige» pasienter og det kan være lange køer for å få time, påpeker Ekendahl. 

Arbeidsmigranter uten D-nummer har lov å oppholde seg i landet som arbeidssøkende i seks måneder fra registrering, men har ikke rettigheter før de kommer i jobb. De kan få hjelp av legevakten, men hvis det ikke akutt, blir ventetiden lang.

– Vi anbefaler ofte legevakttjenester utenfor sentrum, forteller Ekendahl. 

For å komme inn under fastlegeordningen i Norge, må du ha et personnummer. Dette får du først når du kommer i jobb. I mellomtiden må du skaffe deg et D-nummer for å være registrert av myndighetene.¨

Artikkelen er skrevet for OASEN – Kvinner krysser grenser, integreringsprgrammet til Norsk Folkehjelp Oslo. Publisert i Utrop etter avtale. 

FAKTA 1: 

Alle personer som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp og annen helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente, samt nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, abort og smittevernhjelp. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende rett til psykisk helsevern. Slik hjelp har man rett til uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke.

Barn har i stor grad samme rettigheter som personer med fast lovlig opphold i Norge. Det innebærer at de som hovedregel har rett til nødvendig hjelp både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. 

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet


FAKTA 2: 

Syk og mangler papirer? Her får du hjelp: 

Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors driver  Helsesenteret for papirløse migranter, www.bymisjon.no/papirlose/. Der får du gratis helsehjelp og kan møte sykepleier, lege , psykolog og fysioterapeut. Dersom det er nødvendig, kontakter Helsesenteret Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Helsesenteret holder åpent hver tirsdag fra kl 16.00-20.00 og hver torsdag fra kl. 11.00-15.00. Ring 488 90 560 og de forteller deg hvordan du kommer deg dit. De snakker mange språk. 

Caritas Norge i Storgata 38 er et informasjonssenter for innvandrere som søker arbeid.På senteret kan du også få snakke med en lege eller sykepleier hvis du ønsker det. De tar en grunnleggende helsesjekk av deg, men stiller ikke diagnoser eller skriver ut resepter.De henviser deg videre dersom det er nødvendig. Snakker mange språk. Se: www.caritas.no. 

Oslo Kommunale Legevakt gir alle øyeblikkelig hjelp. Spør ikke om betaling i forkant. Se: www.oslo.kommune.no

Leger som tar imot papirløse:  

Legens navn

Arbeidssted

Adresse

Telefon

Kjønn

Fremmedspråk

Huy-Do-Vu

Trygg helse legesenter

Trygve Lies plass 1

1051 Oslo

23 14 39 90

m

engelsk, vietnamesisk

Jan R Tunby

Norabakken lege- og kiropraktorklinikk

Pilestredet 75 D

0354 Oslo

22 20 90 33

m

engelsk

Ambrin Mirza

Linderudklinikken

Veitvet senter

Veitvetveien 8, 2.etg

0518 Oslo

22 80 39 60

k

engelsk, hindi, polsk, punjabi, urdu

Eshna Ali

Vestre Ensjø legesenter

Gladengveien 3 B

0661 Oslo

21 05 08 05

k

engelsk, urdu, hindi, punjabi

Shahid Javaid

Vestre Ensjø legesenter

Gladengveien 3 B

0661 Oslo

21 05 08 05

m

engelsk, urdu, hindi, punjabi, noe fransk

Dag Otto Kleppe

Vålerenga legesenter

Østerdalsgata 1 A

0658 Oslo

22 68 20 55

m

engelsk

Iram Tassadiq

Vålerenga legesenter

Østerdalsgata 1 A

0658 Oslo

22 68 20 55

k

engelsk, urdu

Allan Adrian

Enerhaugen legesenter

Smedgata 49

0651 Oslo

22 35 80 90

m

engelsk, armensk, russisk

Maher Alshammery

Holmen legekontor

Hoffsveien 92

0377 Oslo

22 14 70 41

M

arabisk, engelsk;

legesekretær snakker polsk