Foto: Pressebilder
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I et innlegg i Aftenposten argumenterer Halse (bildet), som nå er daglig leder i Svenssonsstiftelsen, dette på følgende vis:
– Jo lengre ut på venstre side av politikken du kommer, jo mer opptatt er folk av å dele inn i høyre og venstre. Ifølge en tradisjonell forståelse på ytre venstre vil kritikk av islam være høyreorientert. Både fordi en del vil mene at det tar fokus vekk fra viktigere saker, og mange tolker det som å sparke nedover på en minoritet fremfor oppover mot makten.
Regressivt kontra progressivt
Halse mener det kan mer presist å dele opp i progressive og regressive standpunkter, enn i tradisjonell høyre- og venstreakse når det gjelder islamkritikk. Selv om religionskritikk har tradisjonelt sett vært et av varemerkene til venstresiden.
– Regressive er stort sett mer opptatt av grupperettigheter enn individuelle rettigheter. Regressiv posisjon er regressiv nettopp fordi den ser seg så blind på at minoriteter er minoriteter. Strategien til de regressive preges ofte av en grenseløs relativisering av urett. Man er ofte opptatt av å trekke søkte paralleller til bedehusmiljøer på Sørlandet så fort man får øye på en imam som vil steine utro kvinner.
Om progressiv posisjon sier han derimot:
– Her tar man utgangspunktet i individet og alle menneskers grunnleggende rettigheter. Det handler om å anerkjenne alles rett til å leve et fritt liv, uavhengig av religiøs eller kulturell bakgrunn. Det er også en posisjon som setter individets rett til frihet over kollektive, religiøse krav om tilpasninger fra storsamfunnet.
