Foto: Wikimedia Commons
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Halvparten av alle forskere og postdoktorer ved universiteter og høyskoler har innvandrerbakgrunn, men kvinner fra land utenfor EU og Nord-Amerika er fortsatt en liten gruppe. Det kommer fram i statistikk fra NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
– Størstedelen av innvandrerne i norsk akademia er såkalt internasjonale, mobile forskere, forteller seniorrådgiver ved NIFU, Hebe Gunnes, til kifinfo.no.
Få med innvandrede foreldre
I den nye statistikken har NIFU og SSB skilt mellom utlendinger som kommer til Norge grunnet tilbud om en vitenskapelig stilling, og innvandrere eller barn av innvandrere som har sin grunnutdanning fra Norge.
Ifølge statistikkene tok utenlandske statsborgere nesten 40 prosent av doktorgradene i Norge i 2016. Til sammenlikning er kun 0,4 prosent av de som jobber i forskning og høyere utdanning norske etterkommere av innvandrere.
Vil endre seg etterhvert
Sosiolog Marjam Nadim fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) forklarer delvis dette med at det er en liten gruppe, totalt utgjør de under 3 prosent av befolkningen, og av dem er bare seks prosent over 30 år. Men det endrer seg raskt.
– De tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen generelt og deler av den gruppen er veldig ambisiøse, sier Nadim til Uniforum.
