Foto: Kristoffer Sandven
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forsker Elise B. Johansen har skrevet en artikkel der hun belyser ulike sider ved somaliske og sudanesiske migranters holdninger til kvinnelig kjønnslemlestelse.
Et flertall gir uttrykk for at de tar avstand fra den tradisjonelle formen for infibulasjon, men er tilhengere av en mer moderne form kalt for “sunna-omskjæring”. Samtidig er det uklart hva som ligger i begrepet.
Johansen har jobbet med spørsmål knyttet rundt kvinnelig omskjæring og kjønnslemlestelse siden 1996.
– Siden jeg startet har dette vært et omdiskutert tema, hvor det har vært ulike oppfatninger innad i migrantmiljøene og i helsevesenet, sier hun til Utrop.
Faglige og ikke faglige begrep
Infibulasjon er anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en “type 3 omskjæring”.
– Her har vi en delvis eller fullstendig fjerning av både klitoris og kjønnslepper, hvor huden rundt (indre og/eller ytre kjønnslepper) blir sydd sammen så det danner et hudsegl som dekker det meste av vulva. Sunna-omskjæring er ikke medisinsk eller anerkjent begrep med felles definisjon, men et lokalt begrep som brukes for å betegne en stor variasjon av inngrep.
Når sudanske og somaliske migranter snakker om “sunna-omskjæring”, er det for mange en forlengelse av den islamske bruken av sunna-begrepet som en betegnelse for gode gjerninger. ofte blir sunna-omskjæring omtalt som et lite og ufarlig inngrep.
– Helsepersonell som blir fortalt at sunna-omskjæring bare er et lite stikk for å få ut en dråpe blod, kan bli beroliget av dette og tenke at det ikke er et farlig inngrep. Det kan også mange fra berørte grupper. Men i praksis brukes sunna-begrepet bredt, og kan omfatte alle typer omskjæring, også inngrep som fjerner mye vev og flere sting. Dette har bakgrunn i en utbredt konsensus blant mennesker fra samfunn som tradisjonelt praktiserer infibulasjon om at sunna er et lite og ufarlig inngrep, og derfor religiøst akseptert, samtidig som det ikke finnes noen felles forståelse eller praksis av hva inngrepet faktisk omfatter rent fysisk.
Holdningsendring
Artikkelen hennes er basert to studier med intervjuer og fokusgrupper med til sammen 95 somaliske og sudanesiske kvinner og menn mellom 16 og 65 pr. Det meste av dataene er samlet inn av forskningsassistenter med samme etniske og nasjonale bakgrunn og samme kjønn som forskningsdeltakerne. Samtlige informanter tok avstand fra infibulasjon, sier forskeren.
– Fra et forskningsståsted er dette interessant, og viser at flukt til et land som Norge, hvor alle former for kvinnelig omskjæring er forbudt ved lov, gir holdningsendring.
Forskeren hevder at det internt også en diskusjon om lovlighet kontra tradisjon.
– Aksept av sunna-omskjæring gjør det lettere for migrantene å manøvrere i krysspresset mellom hjemlandets kulturelle forventninger, og forventninger fra internasjonalt (vestlig) samfunn som fordømmer praksisen med kvinnelig omskjæring. Flesteparten av migrantene her kjenner til at det er forbudt i Norge. Samtidig er dette også et kulturelt spørsmål, for i de fleste land hvor kjønnslemlestelse er en tradisjonell praktis har også lover mot dette. Sudan kom nylig med et lovforbud, mens statusen i Somalia er mer uklar.
Ulike måter å takle kulturpress
I migrantbefolkningen er det ulike måter å takle kulturpresset på, sier forskeren.
– Noen har blitt helt imot praksisen, og forsøker også å påvirke familiemedlemmer i opprinnelseslandet til ikke å omskjære egne døtre, eller overtale dem til å det minste å begrense seg til å gjøre sunna-omskjæring. Flere av informantene mine med somalisk bakgrunn har uttrykt bekymring før turer til opprinnelseslandet på ferie, spesielt ved lengre opphold i landet. da var man redd både for å oppleve press og mobbing, og for at f.eks. bestemødre skulle organisere omskjæring, eventuelt mot foreldrenes vitende og/eller vilje.
For aktivister er det ofte vanskelig å gå imot sunna-omskjæringen.
– Siden religionen er såpass viktig for flesteparten, og man bruker et begrep knyttet til Islam for å betegne en av formene for omskjæring, så vil argumenter mot sunna-omskjæring ofte sees som anti-religiøst, og det vil være vanskeligere å kunne ta totalavstand fra denne formen.
Sensitivt språkbruk
Ofte blir også leger anbefalt å bruke begrepet “kvinnelig omskjæring”.
– Jenter og kvinner som har gjennomgått sunna-omskjæring vil ofte ikke se på seg selv som “kjønnslemlestede” og vil oppleve dette som stigma.
– Vil et mer sensitiv språkbruk løse opp i begrepsforvirringen?
– Hovedpoenget er å få frem at folk ofte ikke snakker om det samme, selv om de kan bruke samme begreper. Når det er så ulike oppfatninger om hva sunna-omskjæring omfatter, så er det viktig å få frem nyansene i de ulike debattene, særlig i migrantmiljøene. Vi må kunne snakke om skadelige inngrep utifra et kvinnehelseperspektiv, slik at vi fortsetter å støtte innsatsen i de landene hvor dette er kulturpraksis.
Et behov for mannlig kunnskap
Forskeren ser for seg at omskjæringsdiskusjonen vil kunne fortsette.
– Hva ser man som “sydd igjen” eller “usydd”? Hvorfor skal kvinner utsettes for slike inngrep? Hvilke begrepet skal man bruke? Skal man bruke litteratur eller illustrasjonsbilder for å foklare bedre?
Sålangt er det kvinnene som står sentralt i diskusjonen og fører an.
– En kan se det som naturlig i og med at dette handler om kvinners seksuelle og reproduktive helse. Samtidig er det også et behov for mer mannlig kunnskap. Vi ser ofte at unge menn, også her i Norge er helt uvitende i dette feltet, noe som igjen kan ha negative konsekvenser. Omskårede kvinner vil som regel gifte seg med menn som ikke har basiskunnskap om kvinnekroppen og om omskjæring og følgende av dette.
