Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Grunnen til at jeg er så glad i matte og så engasjert i faget, er at det er universelt, verdinøytralt og innbyr til refleksjon og konkret problemløsning. Matte lærer deg mye som du får nytte utenfor faget, sier prisvinneren til Utrop.
Abdelrahman, som opprinnelig er fra Egypts hovedstad Kairo, og kom til Norge som 20-åring, vant årets Holmboepris. Hun kan dermed offisielt kalle seg selv for Norges beste matematikklærer.
– Jeg fikk jo et ganske stort sjokk, og ble skjelven da jeg ble ringt opp og fikk høre av komitéen at jeg hadde vunnet prisen. Spesielt med tanke på at jeg visste at jeg konkurrerte mot andre gode lærere.
Det er stas å bli belønnet med Holmboeprisen, men den største tilfredsstillelsen er å få jobbe med noe som jeg er dypt engasjert i.
Var ingen mattegeni
Hanan forteller at hun selv aldri var noe mattegeni da hun gikk på fransk barneskole i Egypt.
– Tilnærmingen til faget er noe annerledes enn i Norge, med mer vekt på å lære regler og pugging. Her jobber vi mye mer med fagforståelsen. Læreren jeg hadde på barneskolen var streng og ikke særlig hyggelig eller inspirerende.
Alt dette endret seg da Hanan begynte på ungdomsskolen, og de fikk en ny mattelærer, en kvinne utdannet som sivilingeniør.
– Hun krevde innsats fra øyeblikket vi kom inn i klasserommet, men hun var kjempeempatisk, tålmodig og god til å motivere. Under timene brukte hun så å si hele tiden eksempler fra hverdagslivet, slik at vi fikk et praktisk forhold til faget. Rett og slett en veldig kul lærer å ha, og som har inspirert meg i min egen lærerkarriere.
Bygge opp faglig selvtillit
Til vanlig er Hanan lærer (lektor med opprykk) på Lofsrud skole, hvor hun har lært bort sine mattekunster siden 2007. For henne handler yrket om to grunnleggende ting.
– Å være en lærer for alle er det ene, og det andre er kunsten å bygge opp elevens selvtillit. Selv om det er mindre krevende å ha naturlig begavede elever så er det morsomte med et jobbefag som matematikk å få dem som ligger dårligst an til å tro på seg selv og til å mestre oppgavene.
Hjelper barn gratis
Ellers er Abdelrahman også kjent som Matematikkhjelperen. En gang per uke hjelper hun skolebarn, ungdommer og privatister gratis på Lambertseter Deichmanske.
– Opplegget med mattehjelp startet jeg opp i 2010, da jeg fikk idéen om å hjelpe et kull med elever etter skoletid. Så laget jeg etterhvert en Facebook-side etter forespørsel fra flere av elevene, og det gikk ikke lang tid før siden gikk helt viralt. Jeg begynte å få spørsmål fra overalt i Norge, og måtte på et tidspunkt gå igjennom gamle pensumbøker fra studietiden.
– Er det noe du gjør spesielt med elever som sliter i faget?
– Jeg tar alltid en førstegangssamtale hvor vi ser på årsakene til at man sliter faglig, og hva de synes om matematikk. Erfaringen min viser at det ofte handler at eleven ikke har et godt forhold til faget og at det sees på som noe “herk“. Så derfor er det viktig at eleven og jeg tar tak i dette.
Hanan kaller dette å “åpne hjertene og hjernene for matematikken”.
– For å lykkes i matte må man ha en bevisst holdning og innsatsvilje. Hvis man hele tiden forteller seg selv at man ikke er god i matte, eller i det hele tatt ikke god i noe, så vil dette til slutt bli en selvoppfyllende profeti.
– Viktig ildsjel
Konsulent ved Lambertseter Deichmanske, Hallvard Heimdal, mener det er svært viktig å ha den engasjerte personen Abdelrahman som del av bibliotekets tilbud.
– Her får vi kvalitetshjelp, som i tillegg er gratis. Hanan har også kommet til oss med forslag til kurs og arrangementer, og avholdt blant annet et mindre hjelpekurs i matte for foreldre og barn.
Tilbudet mener Heimdal er midt i blinken for Lambertseter Deichmanske.
– For oss er det viktig å ha ildsjeler som Hanan, som løfter tilbudet på biblioteket betraktelig.
Abdelrahman ser fram til å fortsette, både med jobben sin og med det gratis hjelpetilbudet.
– Jeg setter jo pris på å bli belønnet med noe som Holmboeprisen, men den største tilfredsstillelsen for meg er å få jobbe med noe som jeg er dypt engasjert i, og at det kommer fra hjertet. Uten engasjement vil man uansett ikke komme noe særlig videre i livet.
FAKTA
Holmboeprisen
Holmboeprisen ble opprettet som en minnepris etter matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850) av Det Norske Videnskaps-Akademi, til fremme for god undervisning innen matematikk.
Holmboeprisen deles ut til en eller flere matematikklærere eller et matematikkmiljø i den norske grunnskole eller videregående skole.
Første gang prisen ble delt ut var i 2005. Prisutdelingen foregår på Oslo katedralskole, der Holmboe i sin tid var elev og senere matematikklærer. Norsk matematikkråd står for utvelgelsen av vinnerne, og prisen på kr 100.000 er finansiert av Abelfondet.
(Kilde: Norsk Wikipedia)
