Foto: Bergen næringsråd
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
– Flyktninger er en spesiell gruppe på grunn av mange felles utfordringer, sier Abamosa førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, til Kifinfo.
Det gjelder for eksempel avbrutt og manglende dokumentasjon på tidligere utdanning, problemer med godkjenning av utdanning, men også tilgang til informasjon og nettverk, ifølge Abamosa.
Han disputerte nylig med en avhandling om sosial inkludering av flyktninger i høyere utdanning, og mener at både forskningspolitikken, institusjoner som NAV, samt lærestedene må belyse disse problemene.
Nøkkelen til høyere utdanning
I den ene artikkelen i avhandlingen har Abamosa analysert tre politiske dokumenter, det ene er en stortingsmelding om integrering og de to andre er langtidsplaner for høyere utdanning og forskning.
Abamosa er kritisk til det han mener er ny-liberalistisk språk i dokumentene.
– Myndighetene kunne i stedet basert seg på diskurser som uttrykker like muligheter, slik at alle, inkludert flyktninger, får realisert sitt potensial. For eksempel kunne noen grupper, som flyktninger med spesifikke behov, fått tilpassede tiltak for å oppnå målet sitt. Men det mangler en overordnet og tydelig politikk for sosial inkludering av flyktninger i Norge.
Kamp mot systemet
Da Abamosa kom som flyktning til Norge fra Etiopia i 2011, erfarte han selv å måtte kjempe for å kunne ta høyere utdanning. Det resulterte i en masteroppgave om temaet i 2016.
– Da jeg intervjuet flyktninger til masteroppgaven min, skjønte jeg at jeg måtte se mer på systemet. For det var jo ikke noe feil med flyktningenes motivasjon til å ta høyere utdanning. Tvert imot hadde de en sterk motivasjon for høyere utdanning.
Lite tilpasset norskopplæring
I 2016 skrev han masteroppgaven Refugees’ Path to Higher Education in a Host Country: Opportunities and Challenges intervjuet seks flyktninger. Tre av dem har lykkes med å ta høyere utdanning, mens tre av dem ikke har lykkes.
– En vanlig påstand er at flyktninger ikke har kapasitet til å lære fordi de er slitne eller psykisk syke, derfor vil man ikke satse på at flyktninger skal ta høyere utdanning. Masteroppgaven min viser derimot sterk motivasjon for høyere utdanning, sa Abamosa til Kifinfo.
Til tross for motivasjonen, er det likevel ikke alle som lykkes med å ta høyere utdanning. En av hovedgrunnene er ifølge Abamosa at norskopplæringen ikke er god nok.
– Dårlig kvalitet på norskopplæring og voksenopplæring blir ansett som en av de største utfordringene. Noen av informantene forteller at de blir oversett når de har klaget på opplæringen eller ønsker tilpasning.
Få blir inkludert
Universitetsavisen Khrono kunne tidligere i sommer vise at få blir tatt opp til høyere utdanning.
Khrono sjekket til sammen 765 av 1000 studieplasser i elleve institusjoner, og fremhevet at mange foreløpig ikke har tatt opp noen studenter. Flere melder om lave søkertall og få henvendelser fra flyktninger.
I april etterlyste rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, en ny måte å tenke på når man utplasserer flyktninger. Man burde kartlegge utdanning og bakgrunn og plassere med tanke på mulig jobb eller utdanning mente han.
Krigsflukt påvirket praksis
Regjeringen endret i sommer opptaksreglene for flyktninger som vil studere i kjølvannet av ankomsten av ukrainske flyktninger. Endringer gjør det enklere for flyktninger å begynne på høyere utdanning i Norge.
– Krigen i Ukraina fører mange på flukt. En del av de som har kommet til Norge er i en alder hvor de vil ønske å starte eller fortsette på en utdanning ved et universitet, en høyskole eller en fagskole, men alle oppfyller ikke alle krav. Derfor endrer vi opptakskravene midlertidig fra høsten, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til regjeringen.no.
Endringene er blant annet:
- Universiteter, høyskoler og fagskoler kan, som en midlertidig ordning for studieåret 2022 til 2023, gi dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse for personer som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven kap. 4, dvs. utlendinger som trenger beskyttelse (asyl).
- Utdanningsinstitusjonene skal vurdere hver søker individuelt opp mot utdanningene de kan tilby. For å få opptak, må søkeren bli vurdert som kvalifisert til å gjennomføre det aktuelle studiet.
