Foto: Claudio Castello
– Fremtidens mangfoldssamfunn krever at skolene må kunne balansere mellom et fokus på å fremme demokratisk sinnelag og elevenes individuelle hensyn, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under denne ukens konferanse i regi av Nordisk ministerrråd.
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Skolen anerkjenner han som kanskje et av de viktigste arenaer for inkludering i tiden fremover.
– Her er det snakk om samfunnstillit, og hvordan den skal bevares i en verden som blir mer mangfoldig, men også mer uoversiktlig. Den norske offentlige enhetsskolen har en samfunnsbærende funksjon, og skal fremme samfunnsforståelse, kritisk sans og deltakelse fra starten av.
Annette Lind, medlem av Folketinget og Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur, viste til at man i den danske skolen løser integrerings- og inkluderingsfloken på litt andre måter. For der får friskolene (privatskolene) mye av ansvaret for intergreringen av innvandrer- og flyktningelevene.
– Særlig har dette vist seg å være fordelaktig for enkelte asylsøkerbarn, særlig i steder hvor friskolene har sterk preg på nærmiljøet. Så bidrar jo også dette til sosial mobilitet for eleven og elevens familie.
Skole i spenningsfelt
Som bærebjelke i et demokratisk samfunn som Norge, så skal skolen være romslig, men den kan ikke være verdinøytral.
Som bærebjelke i et demokratisk samfunn som Norge, så skal skolen være romslig, men den kan ikke være verdinøytral.
– Vi kan si at skolen lever i et hverdagslig spenningsfelt. Et klasserom er en samling av ulike livsanskuelser, meninger og erfaringer, noe som gjør det viktig å bli enige om felles kjøreregler. På den ene siden skal skolen kunne føre an i oppgaven med å utdanne samfunnsborgere som ikke bare kan demokrati, men skal praktisere det. Og på den andre så må man ta hensyn til individualitet, mangfold og elevenes kritiske sans.
Lind sa seg enig når det gjaldt det samfunnsoppbyggende aspektet, i tillegg til at skolen må ta frem sin kompetanse.
– Faglig dyktighet og lederskap fra både lærere og skoleledere trengs for å få til dette.
Kampen mot ekstremisme
Skolen vil også få en stadig mer fremtrendende rolle som førstelinjen mot radikalisering og ekstremisme, ser kunnskapsministeren for seg.
Skolen vil også få en stadig mer fremtrendende rolle som førstelinjen mot radikalisering og ekstremisme, ser kunnskapsministeren for seg.
– Flere internasjonale undersøkelser viser til at norske skoleelever har høy demokratiforståelse. Skoledemokratiet, med elevråd, har historisk støttet opp om denne utviklingen. Skolen må fortsette å være en skole som lærer bort likestilling og deltakelse.
Noe annet som ble diskutert var elevenes rolle i det samfunnsinkluderende fokuset til skolene, og hvordan dette kunne utvikles videre.
– Vi må kanskje i større grad oppsøke de unge for å la dem slippe til. Fremheve utdannelse på den ene, og dannelse på den andre siden.
