Foto: Scanstockphoto
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Stortingets kommunalkomité avga tirsdag sin innstilling om den nye statsborgerloven, og etter etter en hard drakamp er det klart at det blir domstolsbehandling om tilbakekall av statsborgerskap, melder TV2.
SV tok initiativ til forslaget om domstolsbehandling. Både Ap og Venstre tok tenkepause under saksbehandlingen, men det er er nå klart alle partier slutter opp om dette, unntatt regjeringspartiene Frp og Høyre.
– Jeg er veldig glad, dette slår fast rettsstatsprinsipper i Norge, prinsipper som jeg tror flertallet her trodde var på plass, men fordi regjeringen har prioritert å grave i slike saker, så kom det for en dag at her bruker man forvaltningsvedtak på noe av det mest alvorlige som kan skje med et menneske, nemlig å miste et statsborgerskap, sier Karin Andersen (SV) til TV2.
Frp-misnøye
Innvandringsminister Sylvi Listhaug har advart sterkt mot at UDI og UNE ikke lenger skal behandle disse sakene, men nå må regjeringen legge fram et forslag til Stortinget om en lovendring. I mellomtiden blir alle avgjørelser om statsborgerskap lagt på is.
Leder i kommunal- og forvaltningskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), legger ikke skjul overfor Klassekampen at han er misfornøyd med innstillingen.
– Vi i Fremskrittspartiet finner denne ordningen litt spesiell. Vi har en del spørsmål som vi kommer til å utfordre opposisjonen på under debatten.
Alt begynte med Mahad-saken
Hele debatten rundt hvem som har myndighet til å fradømme statsborgerskap startet for alvor etter Mahad-saken, saken om bioingeniøren Mahad Mahamud, som fikk tilbakekalle sitt statsborgerskap etter 17 år i Norge fordi han ifølge Utlendingsnemda skal ha løyet om sitt opprinnelsesland.
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener innstillingen vil forbedre rettssikkerheten til mennesker som ellers ville risikert å miste alt. Han sier seg svært positiv til denne utviklingen.
– All honnør til SV som initierte dette, og til Venstre, KrF og de andre partiene som sammen har sørget for at innstillingen ser ut til å nå frem. Folk vil nå få muligheten til å møte sin “anklager” i åpen rett, med helt andre muligheter til å tilbakevise påstander og indisier mot dem, sier han til utrop.no.
Steen gir også Mahad honnør for at han satte denne prosessen i gang.
– Hans sak har sterkt bidratt til å sette fratakelse av statsborgerskap på dagsorden.
Vedtak mot “arvesynd”
Ifølge ARS-lederen er det også svært positivt å få en bestemmelse mot “arvesynd”.
– At barn ikke skal straffes for foreldres eller besteforeldres feil. Det skulle på et vis bare mangle, og det er godt å se at loven heretter vil gjenspeile folks rettsfølelse.
Samtidig anerkjenner han at øvrige kriterier som domstolene skal dømme etter vil fortsatt være strenge.
– Vi vil stadig oppleve at personer vil miste statsborgerskapet etter mange, mange år i landet, når domstolene konkluderer på at de tidligere har gitt feil opplysninger. Behandlingen av Mahad er dermed et eksempel på hva slags saker vi vil se i årene framover også – mennesker som mister hele livet sitt, arbeid, bosted, venner, familie, fordi de kanskje har løyet en gang for tjue-tredve år siden.
– Lag en foreldelsesfrist
– Hva skulle man gjort annerledes i forhold til dagens regelverk?
– Helst skulle vi ha hatt en foreldelsesfrist. Alternativt skulle jeg veldig gjerne ha sett at man åpnet for andre reaksjoner, som bøter, eller at man mister statsborgerskapet, men får beholde retten til å være i landet. Ellers er jeg skuffet over domstolsadministrasjonen. Det hadde vært til deres ære hvis de i større grad hadde delt bekymringen over denne gruppens rettssikkerhet.
