– Det er jo ikke til å legge skjul på at det er et veldig majoritetsdominert arrangement. Både blant publikum og blant de som er invitert til å snakke, sier Hatoum til Utrop.
Han forteller å ha kun møtt rundt ti andre med minoritetsbakgrunn i løpet av de to dagene han var på Arendalsuka. Rundt 150 000 deltakere var innom Arendalsuka i år.
Som leder av Skeiv Verden, en organisasjon for skeive med minoritetsbakgrunn, ble Hatoum invitert til å snakke på tre panelsamtaler. Han deltok på fire andre samtaler som publikum.
– På de panelsamtalene hvor jeg var tilstede, var det enten én person med minoritetsbakgrunn, eller så var det ingen med minoritetsbakgrunn representert i panelet.
– Minoriteter var kun representert i de samtalene som handlet om minoriteter
– Minoriteter var kun representert i de samtalene som handlet om minoriteter, men her var det også paneldeltakere med majoritetsbakgrunn som snakket på vegne av minoriteter, sier Hatoum.
På vei hjem til Oslo, publiserte han følgende tekst på sin Instagram-story:
“Ikke rart at vi minoriteter ikke får gjennomslag på saker som angår oss når alle som sitter på makta ser helt like ut, har samme etniske bakgrunn og representerer en maktelite som har det altfor godt til å kunne lage plass til flere.
Hvordan skal politikere og andre beslutningstakere lage gode løsninger for alle uten å inkludere alle i samtalen? Det var mye snakk om oss, men ikke så mange samtaler med oss.”
Denne storyen har blitt delt videre av flere med minoritetsbakgrunn som sier seg enige med Hatoum.
– Det virker som om de menneskene som allerede har makt, samles og deler idéer seg imellom
Hatoum mener Arendalsuka burde være en arena der vi kan utveksle ideer, og finne gode løsninger sammen som et samfunn. Ifølge ham er ikke Arendalsuka per dags dato en arena hvor forskjellige grupper fra samfunnet kan møtes og diskutere seg frem til gode løsninger i felleskap.
– Det virker som om de menneskene som allerede har makt, samles og deler idéer seg imellom. Det er jo et problem når man skal lage politikk og løsninger for en hel befolkning.
Skeiv Verden-lederen mener det er problematisk at en maktelite utformer politiske løsninger som omhandler mennesker de ikke har nok kjennskap til.
– Det er mye snakk om arbeiderklassefolk, om hva de vil og mener, men det var tilsynelatende ikke så mange fra arbeiderklassen som snakket på sine egne vegne. Dette gjelder også minoriteter og skeive.
– Hva tror du skyldes det manglende mangfoldet på Arendalsuka?
– Jeg tror at mange av de i lederposisjoner, de i posisjon til å snakke på vegne av en organisasjon, har etnisk norsk bakgrunn. Derfor tror jeg Arendalsuka er så majoritetsdominert.
– Da jeg så noen andre med minoritetsbakgrunn, måtte vi nesten gå bort til hverandre
Hatoum trekker frem den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, som en aktør som lykkes i å inkludere minoriteter på sitt arrangement under Arendalsuka. På dette arrangementet tror han at alle de ti med minoritetsbakgrunn som han møtte under Arendalsuka var tilstede.
Lisa Esohel Knudsen, rådgiver i Minotenk, deler Hatoums oppfatning av at Arendsalsuka er dominert av majoritetsbefolkningen.
– Vi har en lang vei å gå! I flere samtaler jeg har vært med i, har jeg vært den eneste brune. Da jeg så noen andre med minoritetsbakgrunn, måtte vi nesten gå bort til hverandre, fordi det var så sjeldent.
Knudsen synes at det er en mer positiv utvikling hva gjelder paneldeltakere, enn publikum.
– Under panelsamtaler er forskjellige minoriteter OK representert i en del temaer, men publikum er en helt annen sak.
– Hvorfor tror du det er så få med minoritetsbakgrunn i publikum?
– Jeg tror det handler om alt for lite mangfold i de deltakende organisasjonene og bedriftene. Det snakkes mye om mangfold, men så gjør man ikke noe med det
– Representasjon gjelder naturligvis ikke kun arrangementer om inkludering
Caritas Norge, den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, deler Knudsens og Hatoums oppfatning om at det er behov for mer mangfold på Arendalsuka.
– Vi mener det er behov for et tydeligere fokus på minoritetsrepresentasjon under Arendalsuka, skriver Finn Ekås, næringslivskontakt i Caritas Norge, i en e-post til Utrop.
Caritas avholdt et arrangement om hvordan samfunnet kan få flere innvandrere og flyktninger ut i jobb. For dem var det naturlig å inkludere minoritetsstemmer.
– Mangfoldsansvarlig i Schibsted, Sumeet Singh Patpatia, var ordstyrer og debattleder. Medregnet innledningen av våre generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg, hadde over halvparten av de deltakende under arrangementet flerkulturell bakgrunn.
Ekås mener at minoriteter i større grad burde være representert på arrangementer som ikke handler om minoriteter.
– Representasjon gjelder naturligvis ikke kun arrangementer om inkludering. Det gjelder også alle andre relevante samfunnstema. Her må arrangøren bak Arendalsuka og aktører som deltar, både offentlige og private, ta ansvar.
– Reflekterer den faktiske sammensetningen i befolkningen
Caritas etterlyser at Arendalsuka gjenspeiler befolkingen i større grad. Det er tross alt et stort antall mennesker med minoritetsbakgrunn som arbeider som økonomer, leger, ingeniører, advokater, og mange andre yrker som ikke omhandler inkluderings- og integreringspolitikk.
– Fremover må det være et mål at minoritetsdeltakelse reflekterer den faktiske sammensetningen i befolkningen, noe vi ikke har inntrykk av at er tilfellet i dag.
Ekås beskriver at det var viktig for Caritas å sette sammen et godt faglig panel som hadde ulike erfaringer og perspektiver.
– Det var også mange med minoritetsbakgrunn blant publikum, som bidro til viktig erfaringsdeling under panelsamtalen. For oss er mangfoldsperspektivet helt sentralt for å nettopp kunne gjennomføre et interessant og faglig godt forankret arrangement.
– Vi oppfordrer aktørene til å inkludere flere i sine arrangement
– Vi er bevisst problemstillingen og er opptatt av den, men det betyr ikke at vi ikke kan bli klart bedre, skriver Tone Skindlo Taraldsen, koordinator i Arendalsukas prosjektledelse, i en e-post til Utrop.
Taraldsen beskriver at det i stor grad er deltakerne, som i år var 1323 ulike aktører, som selv bestemmer hva som skal debatteres, og hvem som inviteres inn til debatten.
– Som arrangør oppfordrer vi aktørene aktivt til å inkludere flere i sine arrangement, blant dem unge stemmer og de med minoritetsbakgrunn, skriver Taraldsen og legger til at de skal kommunisere dette tydeligere frem til neste arrangement.
Arendalsuka arrangerer også sitt eget hovedprogram, som består av drøyt 20 debatter.
– Her har vi i år vært mer bevisst på å få med flere med minoritetsbakgrunn. Samtidig ser vi at vi har et stykke igjen å gå før vi kan si oss fornøyde, og må jobbe med problemstillingen i det videre arbeid.
Trenger mer midler for å kunne delta
Hatoum sier til Utrop at Skeiv Verden ikke hadde budsjett til å delta som aktør under Arendalsuka. Han foreslår at dette kunne vært løst med en slags støtteordning.
– Det er viktig å tilrettelegge for at et større mangfold fra samfunnet kan delta, og det kan gjøres ved å sponse noen plasser til diverse minoritetsorganisasjoner, og representanter fra grasrota.
Frem mot neste år vil Hatoum fokusere på å samarbeide med andre minoritetsorganisasjoner slik at de kan lage et arrangement sammen:
– Jeg tror det er mest hensiktsmessig å prøve å jobbe for å få støtte til et stort opplegg der vi som har minoritetserfaringer kan være i Arendalsuka og snakke om egne erfaringer og definere vårt eget narrativ.
