- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Sist uke fortalte Aftenposten historien om Parwin og døtrene som rømte fra tvangsekteskap i Afghanistan. Men 30-åringen nektes å hente sine døtre på familiegjenforening til Norge fordi hun ikke kan dokumentere omsorgsansvar.
Norske myndigheter viser i sitt avslag til afghansk shariabasert lovgivning, som slår fast at barn automatisk blir mannens eiendom.
Avslaget fikk kritikk fra fagfolk og politikere, som mente at utlendingsmyndighetene ikke kan legge shariabasert lovverk til grunn for norske vedtak. Statssekretær Torkil Åmland (Frp) mente utlendingsforvaltningen i mange tilfeller må forholde seg til lovverk i andre land, selv om disse bryter med norske prinsipper.
Gjenforeningsvilkårene oppfylt
Nå har rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss sett et annet eksempel som de mener viser at utlendingsmyndighetene har anvendt sharialover i vedtak som gjelder familiegjenforening.
I et leserinnlegg viser utlendingsrettsgruppen i Juss-Buss til en familieinnvandringssak der alle vilkår for gjenforening er oppfylt, men der UDI har avslått søknaden fordi den ene parten hadde konvertert til en annen religion.
– Det aktuelle landet anså ekteskapet som formelt gyldig. UDI mener imidlertid at hvis personen hadde vært åpen om at vedkommende hadde konvertert da de giftet seg, ville ikke ekteskapet vært gyldig i dette landet, forteller Karina Kviebakk Mauren i Juss-Buss.
