– Ingen kan tvinge eller drepe i religionens navn

Siden 2004 har Kahloon vært Ahmadiyya-muslimenes hovedimam i Norge. Han har tidligere tilbrakt åtte år i Hviterussland, hvor han også var imam. Der studerte han økonomi og russisk språk.

– Ifølge vår tro stammer alle store monoteistiske religioner fra samme Gud, og alles oppgave er å spre fred og kjærlighet, påpeker han.

Han viser til Ahmadiyya-muslimenes grunnlegger Mirza Ghulam Ahmads tanker om at det er historie og kultur som har bidratt til at ulike religioner har utviklet seg i verden.

–Land og samfunn går foran religionstilhørighet

– Religion handler i fremste rekke om å skape gode relasjoner mellom folk og Gud, og enda viktigere, å skape gode relasjoner mennesker imellom.

– Er det derfor man i Ahmadiyya-tradisjoner snakker så mye om fred, og har stadige fredskonferanser?

– I sin tid inviterte Ghulam Ahmad representanter for alle trosretninger. Vi følger opp hans tanker i konkret handling. Vår moské er en moské for alle, uansett hvor de kommer fra, eller hva slags tro de måtte ha. Ifølge Koranen har kristne og jøder, som bokens folk, også adgang til paradiset. Vi tenker at alle folkeslag har gode og dårlige mennesker.

Ingen tvang i religionen
– Hvordan ser dere på frafall? Er det å ikke tro en like stor rett som å tro?

– Vi forholder oss til skriften, som sier at det ikke skal være noe som helst form for tvang i religionen. Den som vil tro, kan tro, den som ikke vil, skal også kunne ha retten til dette. Religion handler om forholdet mellom mennesker og Gud, ikke mellom imamer og Gud.

– Hvis noen kommer til deg som religiøs leder og sier at de tviler, hva ville du gjort?

– Jeg ville sagt at det er helt greit, og rettledet personen. Når et menneske tviler, er det opp til mennesket å bestemme seg hva som blir veien videre. Et godt menneske er et godt menneske uansett. Og det er jo opp til Gud, og ikke oss andre her på jorden å avgjøre hvem som kommer til paradiset.

– Samtidig snakker andre islamske tradisjoner om, til dels harde, straffer for frafall? Er ikke dette nokså motsigende?

– Kategorisk sett er det ingen straff for frafall i islam. I Profetens tid og under etableringen av islam ble folk straffet, ikke for frafall, men for voldtekt og mord og annen grov kriminalitet. 

Kun Gud kan straffe
– Hos dere har Truls Noor Ahmad Bølstad gitt uforbeholden støtte til ytringsfriheten. Gjelder dette også karikaturer og annet som kan oppleves krenkende?

– Vårt utgangspunkt er at alle religioner må respekteres gjensidig, og at alle mennesker må leve opp til dette. Når det gjelder uttrykk som kan oppleves som krenkende og blasfemiske, forholder vi oss til at det kun er Gud som har myndighet til å straffe, ikke mennesker. 

– Når noen utfører vold og drap som reaksjon mot blasfemi, slik det f eks skjedde i Frankrike med Charlie Hebdo, er det altså ikke lov?

– Vold og drap er i ikke bare fullstendig uakseptabelt og moralsk forkastelig, men også ulovlig ifølge Koranen og ifølge troen. Som Profeten sier: “Et drap på et menneske er et drap på hele menneskeheten”. Vi er mennesker, vi er ikke ufeilbarlige og sier og gjør mye dumt. Hvis vi alle skulle rettet oss etter ekstremisters målestokk for “straff for blasfemi”, ville det vært få av oss igjen. For da ville vi jo “straffet” hverandre i hjel hele tiden.

Lik lønn for begge kjønn
– Hvordan ser dere på kjønnslikestilling?

– Ifølge islam har alle de samme rettighetene, både menn og kvinner. Utifra troen vår har menn og kvinner ulike forutsetninger, og derfor også ulike oppgaver i livet. Men behandlingen skal være den samme. Kvinner som tjener egne penger, har lov til full råderett til inntjeningen, mens menn som tjener egne penger, helst skal la disse gå til å forsørge egen familie. Utifra troen vår er vi positive til likelønn.

– I Profetens tid kom idealet om at jenter og kvinner fikk utdannelse, som den beste form for oppdragelse, og dette var noe han støttet full ut, ifølge skriften. Vold mot kvinner og sexisme ser vi også på som uakseptabelt og ulovlig.

Norsk lov og homofili
Likebehandling gjelder også seksuelle minoriteter. Ifølge imamen er det heller ingen straff for homofili i islam eller Koranen.

– Vi har en praktisk tilnærming til dette, hvor vi forholder oss til både norske sivile lover og våre skrifter. Vi er ikke for homofilt ekteskap, men for at anti-diskrimineringslover som sikrer grunnleggende rettigheter til seksuelle minoriteter, på lik linje med andre borgere i Norge. Som sikrer deres rett til et verdig liv. At de kan gifte seg og at de kan leve åpent. Vold mot seksuelle minoriteter ser vi, igjen, på som ulovlig og uakseptabelt. Og uislamsk.

– Kan en åpen homofil også være Ahmadiyya-muslim?

– Vi blander oss ikke inn i et trosmedlems private sfære. Vi fokuserer ikke på menneskers seksualitet, men på tro, bønn og fellesskap.

En god muslim er integrert
Besøket vårt går mot slutten. Vi går inn i det aller helligste, hovedetasjen, hvor selve moskéen ligger.

– Grunnen til at man må ta seg av skoene, handler mest om hygiene. Fysisk renhet gjenspeiler åndelig renhet, forklarer imamen.

Videre forklarer han om tiden da Profeten Muhammed levde i Medina.

– Samfunnet rundt ham var svært mangfoldig, med både jøder, kristne og avgudsdyrkere som kunne omgås hverandre. Profetens nabo, som det vises til i skriften, var også en jøde.

Akkurat på samme måte må man kunne omgås i dagens Norge. Det ser Kahloon på som et oppnåelig ideal.

– Vi må helt klart integrere oss i det norske samfunnet, og være 100 prosent lojale til Norge. Vi er Ahmadiyyaer, men også først og fremst norske borgere.

Ikke krig mellom religioner
– Ofte snakkes det jo om en sivilisasjonskonflikt mellom Vesten og islam. Hvordan ser dere på dette?

– For oss er krig og konflikter noe som først og fremst utspiller seg mellom land, ikke mellom religioner, selv om religion også kan være årsak og faktor.

Kahloon forklarer dette videre:

–  Hvis det noen gang skulle bryte ut krig mellom Norge og et annet land, og vi norske Ahmadiyya-muslimer skulle stå overfro ahmadiyya-muslimer som var kommet hit som okkupasjonssoldater, hadde vi intet annet valg enn å ta til våpen og forsvare landet som vi har blitt født i og som vi er borgere av. Land og samfunn går foran religionstilhørighet i et slikt tilfelle. 

Fakta
Ahmadiyya er en religiøs bevegelse med bakgrunn i islam. Dannet av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i Qadian, India.

Ahmadiyya har rundt 10 millioner tilhengere på verdensbasis. Qadiani-gruppen innen Ahmadiyya er den største og ser grunnleggeren både som profet og fornyer. Hovedsetet ble etter hvert flyttet til til London på grunn av dens store problemer i Pakistan. I Pakistan tillates ikke Ahmadiyya-tilhengere å kalle seg muslimer, bygge moskeer, foreta pilegrimsferder til Mekka og så videre.

Kilde: Store Norske Leksikon