Råd om ramadan og helse

Unngå derfor å faste dersom du er syk eller bruker livsnødvendige medisiner. Dette gjelder for eksempel ved tilstander og sykdommer som høyt blodtrykk, mentale sykdommer, diabetes, astma eller hiv.

Det samme gjelder for eldre som ikke er i stand til å gjennomføre fasten.

Snakk med legen hvis du likevel vil faste
Erfaringer viser at mange faster til tross for sine helsebegrensninger. Snakk med din lege hvis du velger å faste til tross for sykdom eller hvis du bruker medisiner daglig.

Personer med magesår, halsbrann, magekatarr og åpent brokk bør også konsultere legen sin før ramadan.

Det kan være mulig å gjennomføre ramadan selv om man har diabetes, men det krever ekstra innsats og god planlegging, og du bør snakke med din lege. For at du med diabetes skal unngå helseskade under ramadan, bør du følge noen råd dersom du velger å faste til tross for sykdommen. Rådene er utviklet i samråd med Diabetesforbundet og Islamsk råd:

1) Velger du å faste tross sykdommen, må det skje i samråd med din fastlege.
2) Du må måle blodsukkeret og ta blodtrykket jevnlig – dette bryter ikke fasten.
3) Ikke overdriv matinntaket når fasten brytes ved solnedgang

Har du diabetes og blodsukkeret faller, bør du bryte fasten. Har du andre kroniske sykdommer bør du også rådføre deg med din lege før faste.

Hos Diabetesforbundet (diabetes.no), kan du også lese gode råd for planlegging av ramadan.

Hvis du likevel velger å faste, bør du være nøye med å få i deg næringsrik mat og tilstrekkelig drikke mellom solnedgang og soloppgang. Unngå unødvendig fysisk aktivitet på dagtid. Du bør avbryte fasten hvis du opplever mindre fosterbevegelser, hvis du er svimmel, utmattet, kvalm eller kaster opp. Rådfør deg med legen din hvis du skal faste. Les mer om gode matvaner under graviditeten her.

1) Blodtrykk

Uregelmessige måltider, for lite væske og for lite salt kan føre til at du føler deg trøtt og døsig. Dette kan være et tegn på lavt blodtrykk og bør sjekkes hos lege. For å unngå lavt blodtrykk under ramadan, er det viktig å unngå sterk soling og drikke rikelig før soloppgang, gjerne naturlig mineralvann som inneholder salter. Har du, eller mistenker du at du har høyt blodtrykk, bør du snakke med legen din før ramadan.

2) Væsketap og dehydrering

Lavt inntak av væske og salter kan føre til uttørring (dehydrering) og kan oppleves som kvalme, svimmelhet og vansker med å konsentrere seg. Normalt mister kroppen 2–3 liter væske hver dag, og enda mer når det er varmt eller du anstrenger deg. Mat og drikke skal erstatte væsketapet. Drikk rikelig, for eksempel vann, te, juice og mineralvann mellom solnedgang og soloppgang. Kroppen må ha vann for å ta opp og transportere næringsstoffer.

Føler du deg slappere og mer svimmel enn vanlig når du faster, bør du snakke med legen din. Har du i tillegg lavt blodsukker, bør du vurdere om du skal avslutte eller utsette fasten.

3) Nyrestein

Får du i deg for lite væske kan du også øke sjansen for nyrestein. Har du hatt nyrestein tidligere, er det større risiko for at du kan få det igjen. Du kan minske sjansen for nyrestein under ramadan ved å drikke nok og være nøye med kostholdet når solen er nede.

4) Forstoppelse, dårlig fordøyelse og halsbrann

Fordi du drikker for lite vann under fasten, kan du få treg mage (forstoppelse). Andre fordøyelsesplager kan være hemorroider, smerter i endetarmen og oppblåsthet. For å unngå dette, er det viktig å spise og drikke under begge måltidene i ramadan. Drikk rikelig og spis fiberrik mat som grove kornprodukter, grønnsaker, frisk eller tørket frukt, nøtter og frø. Svisker og yoghurt er også tips for å forhindre forstoppelse, i tillegg til en daglig spasertur. Se forslag om sunn mat og drikke under ramadan.

Består måltidene dine av mye fet mat kan du oppleve å få halsbrann. For å unngå halsbrann under ramadan, anbefales det å begrense inntaket av sterk og fet mat, kaffe og brus. Snakk med legen eller apoteket om råd. 

5) Hodepine og migrene

Mange opplever at de får hodepine dersom de går for lang tid uten mat. I tillegg kan koffeinmangel og røykeslutt føre til hodepine dersom du slutter for raskt med dette. Kutt derfor gradvis ned på koffein og røyk før ramadan starter. Dersom du også har lavt blodtrykk, kan hodepinen være ekstra kraftig, og du kan føle deg kvalm før solnedgang.

Har du mye vondt i hodet, bør du sjekke med legen om det kan være migrene. Et migreneanfall kan innebære svært sterk hodepine. Det er mange faktorer som kan utløse migrene, men sjokolade, oster, krydder og sitrusfrukter er spesielt kjent for å utløse migreneanfall. Er du fastende og sliter med migrene, er det lurt å begrense inntaket av disse matvarene under ramadan.

Søvn
Det vil alltid være store forskjeller i søvnbehov, men under ramadan kan det være en særlig utfordring å få nok søvn. Både for mye søvn og for lite søvn kan ha innvirkning på helsen din. Står du opp hver dag til soloppgang, kan du ha nytte av å hvile litt i løpet av ettermiddagen. En fast døgnrytme også i helgene, kan gjøre det lettere å sove godt.

Trening og fysisk aktivitet under fasten
Siden det er mange timer av døgnet under ramadan der du ikke skal drikke, bør du unngå aktiviteter som gjør at du svetter mye, spesielt hvis det er varmt. Det kan være farlig å tape mye væske og salter ved trening, dersom dette ikke kan erstattes med drikke/mat.

Røyk og snus
Under ramadan skal den fastende også avstå røyk og snus, og for mange kan dette være en stor utfordring.