Foto: Espen Storhaug
NTNU, ved Det humanistiske fakultet, får over 10 millioner til prosjektet Family Reunification and Unaccompanied Refugee Minors: Psychosocial Health, Integration and Support Services.
– Helsetjenester som er tilpasset ulike pasientgruppers behov vil kunne bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Forskningsbasert kunnskap om ulike pasientgruppers behov er avgjørende. Jeg er derfor glad for at fire viktige prosjekter som vil få fram kunnskap om dette skal finansieres, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til Forskningsrådet.
Prosjektene omhandler alt fra diagnosering, behandling og rehabilitering og hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene best kan tilpasses disse gruppene.
Kunnskap om utsatte pasientgrupper
Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering.
Utsatte grupper klassifiseres som barn og unge (0–25 år), minoriteter, personer med psykisk uhelse, personer med nedsatt funksjonsevne og/eller med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens.
En av de siste store helseundersøkelser gjort om innvandrere ble gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2019, før pandemien.
Rapporten ble skrevet på bestilling fra Helsedirektoratet og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen viste at helsen varierer mye mellom ulike innvandrergrupper, og at sammenhengen mellom innvandring og helse er svært sammensatt.
Kunnskapsløft tiltrengt
Kunnskap innefor minoritetshelse vil ha en nytteeffekt, mener også opinionsledere.
I mars skrev forsker og medlem av Bioteknologirådet Bushra Ishaq, og leder Ole Frithjof Norheim i en kronikk i Aftenposten:
– I USA ble retningslinjer for inklusjon av kvinner og minoriteter i offentlige finansierte eller godkjente kliniske studier lovfestet i 1993. I Norge er ikke dette et lovfestet ideal. Det er heller ikke inkludert i Nasjonal handlingsplan for kliniske studier eller i strategiplanen for persontilpasset medisin.
Kronikkforfatterne mente det var på tide med et kunnskapsløft.
– Kunnskapsmangel kan ha betydning for vurdering av sykdomsrisiko, forebygging, diagnostikk og behandling av mennesker med etnisk minoritetsbakgrun.
Kunnskapsløft handler også om vern av minoritetshelse.
I Nasjonal helse- og sykehusplan ble dette endelig konkretisert med et eget oppdrag for samer. Det er rimelig å anbefale et slikt oppdrag for samtlige minoriteter i Norge.
