Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Et spørsmål som er nesten like gammelt som mennesket selv, og som forsøkes besvart uansett kulturforskjeller, mener Hylland Eriksen.
– Vi har siden tidenes morgen stilt oss spørsmålet om meningen med livet. Hva skjer i kosmos? Hva skjer i etterlivet? Har vi noe plikter? Hvordan skal vi leve et godt liv?
Noe av det som Hylland Eriksen synes er interessant er at mennesket har gjort store fremskritt innen blant annet teknologi.
– Vi har reist til månen, fått internett og elektrisitet. Men hva som gjør livet godt å leve, hvordan jeg skal oppføre meg og hva er et godt samfunn så har vi stått på stedet hvil siden Siddharta Gautamas dager. Er dette en tidløs problemstilling? Er jakten etter meningen med livet spesielt for vår tid?
Overskuddsprosjekt
Nyutgivelsen kaller Hylland Eriksen for et overskuddprosjekt, ved siden av sin årelange jobb som sosialantropolog og professor.
– I mitt yrke har jeg vært opptatt av likheter og forskjeller mellom mennesker, noe som også preger boken. Noen er børsmeglere i Oslo, mens andre bor i regnskogen.
– Er dette spørsmålet det samme for en urban person fra Oslo, som for en fra regnskogen i Amazonas, som for en som bor i et fjellområde i Nepal?
– Jeg tror mye er likt, men det er også forskjeller. En viktig forskjell er at vi i vår type samfunn ikke langer jakter etter materielle goder. Vi trenger ikke å bekymre oss for å gå sultne. Jakten etter mat, etter tak over hodet har vært essensielle spørsmål for mennesket.
Hylland Eriksen peker på at det også er slående likheter.
– Jakten etter meningen med livet skapes blant annet gjennom relasjonen til medmennesker. Har man dårligere relasjoner til omverdenen, kommer man ikke ens med kona, eller barna er ulykkelige, så vil man ikke ha et godt liv. Og da spiller ingen rolle størrelsen på lommeboken.
Viktige relasjoner
I ulike kulturer er ulike relasjoner viktige, og bidrar til jakten etter mening med livet.
– I Karibien er f. eks. mor-sønn-båndene veldig sterke, og sønnen kan aldri svikte sin mor, mens i Midt-Østen er det forventet at sønn skal adlyde sin far. Så er det også ektefeller. I det hele tatt er familiebåndene de sterkeste båndene man har, uansett kulturbakgrunn.
I sosialantropologien har man vært opptatte av kulturelle ulikheter og mangfold.
– I seg er dette positivt, men vi også huske på at vi har mye til felles.
Et spørsmål på individ- og samfunnsnivå
– Har du funnet meningen med livet, eller vi du se dette som et gående livsprosjekt?
– Jeg tror ikke at dette er noe man blir ferdig med. Vi ser at det finnes selvhjelpsbøker som kommer med råd av typen “du må forbedre deg”. Jeg tenker dette heller handler om å leve i en prosess, en relasjonsprosess som stadig endrer seg.
Fra den norske filosofiske tradisjonen henter han innspill om at livet ble sett på som meningsløst.
– Som ung student husker jeg Peter Wessel Zapffe, en eksenstrisk fyr som fremmet dette synet. Han mente at om man trodde livet hadde en overordnet mening, så trodde man på Gud eller en høyere makt som ikke fantes. Og hvis man gjennomskuet dette, og innså at ingen av disse to eksisterte, var livet meningsløst. Til dette svarte en annen filosof, Arne Næss, at dette er et altfor stort spørsmål, og at den overordnede meningen kan man aldri finne. Livets mening kan finnes i små glimt, som et møte med en venn som man ikke har sett på lenge. I små øyeblikk, nå man føler at man har det godt.
Vi skal ikke stille for store krav, men heller bekymre oss der vi virkelig skal, mener Hylland Eriksen.
– En ting er deg og meg, og nære relasjoner, men vi har også et ansvar om å bry oss om verden. Jo bedre du har det, desto større plikt har du til å bry deg om de som ikke har det like godt som du.
Livsmening i vanskelige tider
Forfatteren tenker spesielt på tidene vi lever i, preget av krig, naturkatastrofer og meningspolarisering.
– Vi kan si at på en måte så gir det livsmening å utgjøre en positiv forskjell, i en vanskelig verdenssituasjon. Kapitlet i boken som omhandler nære relasjoner tar opp nettopp dette, og tar for seg det å være en del av sine omgivelser.
Ofte snakkes det om menneskerettigheter, men forfatteren vil at det også snakkes om “menneskeplikter”.
– Vi bør kunne snakke mer om menneskeplikter, om det å kunne ta vare på våre egne omgivelser, ta vare på våre medmennesker. Å bry seg, viser ansvar og omsorg er også med på å gi livet mening. Tolkningen om at meningen med livet handler om nytelse, om hedonisme, er helt feil.
Selvrealisering og individualisme
– Skal man samtidig ikke også kunne ha rom for selvrealisering?
– I boken ligger det en implisitt kritikk av verdier i vårt samfunn, som å ha “spisse albuer”. Selvrealisering som ideal er ikke negativt, men måten det har utviklet seg på har brakt oss som samfunn til bristepunktet, spesielt når det gjelder klima. Vi må ikke bare tenke på deg og meg, og våre lille verden i Oslo, men i en større kontekst, og med større langsiktighet. Livsmening handler også om visdom.
Flerkulturelle har ifølge Hylland Eriksen i en slik sammenheng en mer utviklet pliktetikk.
– I innvandrerbefolkningen har man en annerledes familieorganisasjon enn hos majoriteten. I tillegg, og det gjelder spesielt førstegenerasjonen som kom til Norge, så har man opplevd knapphet. Spesielt førstegenerasjonsinnvandrerne har en type ydmykhet og takknemlighet som vi andre har mistet. Vi som hele livet har sittet på den grønne gren.
Klokskap gjennom dialog
Hylland Eriksen har i en årelang karriere skaffet seg tilhengere og motstandere som en person i offentligheten. Å møte motbør, og bli klok gjennom samtaler er også en form for livsmening, sier han.
– Vi har fått en surere, mer aggressiv og mistenksom verden. Vi kan ikke bare skylde på Trump eller sosiale medier. Hva om vi setter oss ned og slår av en prat i stedet? Jeg har selv invitert radikale innvandringsmotstandere til å komme hjem til meg for å diskutere det jeg har skrevet.
Selv om de som regel har avslått, tenker Hylland Eriksen at det er viktig å prøve å nå frem.
– Jeg tenker på situasjonen er i land som USA, der den politiske diskursen er blitt så ytterliggående at 30-40 prosent av landets befolkning sier de frykter en borgerkrig i de neste 10-20 årene.
Å kunne snakke sammen er som et ekteskap, mener han.
– En må kunne ta og gi, vite når man skal kreve sin rett, men vise kompromissvilje.
