Foto: uib.no
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Sandal, professor ved Universitetet i Bergen, tar opp denne problemstillingen i en kronikk i Dagens Medisin.
– Flyktninger har høyere forekomst av enkelte psykiske helseplager enn majoritetsbefolkningen. Samtidig viser tall fra flere europeiske land at flyktninger er svakere representert blant pasienter som mottar spesialiserte psykiske helsetjenester. Dette tilsynelatende paradokset kan tyde på at helsetjenestene ikke i tilstrekkelig grad møter behovene hos denne gruppen.
Et forslag fra henne er å gi flyktningene større brukermedvirkning.
– For å få kunnskap om hvor skoen trykker, er det viktig å lytte til flyktningenes egen stemme. Hvordan ser flyktningene selv på psykiske helseplager? Og hvilken hjelp og behandling anses som mest tjenlig?
Ulikt syn på psykisk helse
Sandal viser videre til kjønnsdelte fokusgruppeintervju med syriske, somaliske og afghanske flyktninger.
– Flyktninger, også deltakerne i denne studien, utgjør en heterogen gruppe. (…) Noen resultater var imidlertid gjennomgående. Langt de fleste fortalte at de selv, eller familiemedlemmer, hadde opplevd lignende symptomer. Symptomene ble for det meste forstått som naturlige reaksjoner på ekstreme hendelser og en vanskelig livssituasjon før, under og etter flukten.
– Å være «psykisk syk» og behandlingstrengende, kunne ses på som ekvivalent med «galskap», og forbundet med betydelige sosiale stigma, skriver hun videre.
