NOAS er positiv til tiltaket.
– Man må derimot ikke tape av syne at når det kommer enslige mindreårige asylsøkere fra land som Afghanistan, Irak og Somalia, er det først og fremst asylsaker. Mange voksne fra disse landene får opphold fordi de har et beskyttelsesbehov. Vernet mot forfølgelse er et like sterkt, hvis ikke sterkere, krav for mindreårige, sier fagpolitisk rådgiver i NOAS, Rune Berglund Steen.
– Hvis man derimot finner at det ikke er et behov for beskyttelse, vil det riktige være å lete etter foreldrene.
– Det vi er mest bekymret for, er at leteprosessen vil trekke mye ut i tid, slik at de mindreårige holdes på vent og nektes muligheten for en stabil tilværelse. Det betyr at dette må avklares i alle fall i løpet av det første året. Når UDI går ut slik som de gjør nå, innebærer det også en forpliktelse til å sette inn ressurser på letingen. I en del tilfeller er foreldrene savnet eller døde. I andre tilfeller lever de i en flyktningleir. Det er helt klart ikke akseptabelt å gjenforene barna med foreldrene ved å sende dem tilbake til et liv fra hånd til munn i en flyktningleir, sier han.
NOAS stiller seg mer avventende til UDIs beslutning om å gjenoppta bruken av alderstesting.
– Erfaringene fra tidligere gir grunn til skepsis. Ingen slike tester er helt presise. Det er derfor viktig at man opererer med en reell sikkerhetsmargin, så ingen som faktisk er mindreårige skal bli fastslått som voksne og dermed gis en behandling i strid med deres faktiske rettigheter, herunder Barnekonvensjonen.
