Foto: Garry Knight
- Iranske kvinner blir politiske aktører - 06.12.2017
- – Snakker forbi hverandre om omskjæring - 28.09.2017
- – Begrunner likestillingsidealer ut fra islam - 03.08.2017
Unge muslimer i Norge støtter i stor grad opp om de rådende likestillingsidealene, sier teolog Levi Geir Eidhamar, og mange forsvarer likestilling med utgangspunkt i islam. I sin doktoravhandling har han intervjuet 24 unge norske muslimer om kjønnsroller og homofili.
Nærmer seg rådende holdninger
Ifølge en Fafo-undersøkelse fra 2016 skiller holdninger hos ungdommer med innvandrerbakgrunn seg til dels fra majoritetsbefolkningens. Hovedtrenden er imidlertid at de nærmer seg rådende holdninger i majoritetssamfunnet, ikke minst når man sammenligner med holdninger i foreldrenes opprinnelsesland. I likestillingsspørsmål så man at norske minoritetsungdommers holdninger på de fleste indikatorer nærmer seg rådende idealer. Når det kommer til homofili er holdningene langt mer konservative enn hos majoritetsungdom, men også der ser man betydelige endringer i retning av større aksept.
Det samme har teolog Levi Geir Eidhamar funnet i sine dybdeintervjuer med unge norske muslimer, slik det kommer fram i artikkelen «Spenningsfylte endringer – Holdninger til kjønnsroller og homofili hos kristne og muslimer i Norge». Intervjuene ble gjort for Eidhamars doktoravhandling.
Kulturen påvirker oss
I sin artikkel sammenligner Eidhamar forholdet mellom allmenne holdningsendringer i samfunnet og endringer i religiøst funderte holdninger hos kristne og muslimer. Troverdigheten til religiøst begrunnede holdninger, og hvorvidt disse framstår som meningsfulle, vil naturlig nok bli påvirket av de større sosiale kontekstene slike holdninger eksisterer innenfor, mener han.
– Vi blir alle påvirket av kulturen rundt oss – en norsk humanetiker er også påvirket. Å påstå noe annet ville være merkelig.
Der Fafos spørreundersøkelse tok for seg ungdommer med bakgrunn fra en rekke ulike land, har Eidhamar intervjuet unge med muslimsk bakgrunn. Han har først og fremst vært interessert i hvordan disse forholder seg til og fortolker religiøse skrifter og påbud i spørsmål om homofili og likestilling.
Idealer fortolkes forskjellig
– Som forsker har jeg vært interessert i forholdet mellom det man kan kalle islamsk etikk og muslimsk moral. Det vil si forholdet mellom teorien – hva skriftene sier – og hvordan disse faktisk fungerer i menneskers liv. Jeg interesserer meg også for forholdet mellom første og andre generasjons innvandrere i Norge, og hvordan kulturen og normene i samfunnet rundt oss påvirker religionsfortolkning.
Eidhamar har også gjort intervjuer med muslimer i Indonesia forbindelse med et pågående forskningsarbeid, og observert hvordan måten religiøse idealer fortolkes på varierer sterkt fra samfunn til samfunn.
– Hvis du spør muslimer i Indonesia og Norge om hva ideelle kjønnsroller innebærer, får du veldig forskjellige svar – men alle som svarer mener deres tolkninger representerer det ekte og egentlige islam.
Livet etter døden
Han påpeker hvordan selve idealet om det gode varierer fra samfunn til samfunn.
– Når du har vokst opp i Norge er likestilling et gode. Da tolkes likestilling som en viktig verdi i det egentlige islam. I Indonesia er det derimot vanlig å se på egenskaper som lydighet, orden og harmoni som gode verdier. At kona skal underordne seg ektemannen er av mange ansett som viktig, og da viktig for livet etter døden. Mens for muslimer i Norge er kjønnsroller noe som gjelder her og nå.
– Vil det si at de ikke er like opptatt av livet etter døden som foreldregenerasjonen?
– Her er det stor spredning. Noen unge muslimer i Norge er veldig opptatt av livet etter døden, mens en stor gruppe ganske sekulære muslimske ungdommer er mindre opptatt av det. Så har du en del som utad sett lever liberalt, med alkohol, kjærester og så videre, men som samtidig har dårlig samvittighet og er redde for at de vil bli straffet for dette i livet etter døden.
Påvirkes av norske holdninger
Eidhamar mener at dagens unge norske muslimer er påvirket av norsk likestillingstenkning i sin religionsfortolkning
– Flertallet av de unge trekker på likestillingsidealer i sine tolkninger av islam. Dette speiler generelle holdninger i det norske samfunnet.
Respondentene Eidhamar har snakket med vil imidlertid ikke nødvendigvis ikke være enige i denne måten å se det på.
– De mener at dette ikke handler om norske verdier, men om det egentlige islam. De er av og til oppgitt over foreldrenes religionsforståelse, som de gjerne betegner som preget av kulturen i det landet de har røttene sine. De unge hevder at foreldrene er «blinde, tror dette er islam», og mener at de selv, ved å gå direkte til kildene, til Koranen og hadithene, er de som kjenner til det egentlige islam. Samtidig kan disse unge selv til dels være blinde for hvordan norske verdier påvirker deres egen religionsforståelse.
– Hvordan gikk du fram for å finne informanter?
– Jeg har benyttet meg av eget kontaktnett ulike steder i Norge, og i tillegg vært åpen for alle mulige folk. Jeg kommer i snakk med folk på t-banen, kafeer, i moskeer, overalt. Men jeg har vært opptatt av variasjon i alder, utdanning, kjønn, og ikke minst graden av religiøs praktisering. Hvis du bare henter respondenter fra moskeer, får man for eksempel bare tak i ett segment, som åpenbart er praktiserende. Man må også få tak i de som er muslimer, men som aldri er i moskeen. Mest mulig mangfold er viktig.
Kristendom og homofili
Eidhamar sammenliner endringer i muslimers standpunkter til likestilling og homofili med endringene som har skjedd blant norske kristne det siste hundreåret.
– Holdninger til kjønnsroller endret seg først, deretter holdninger til homofili. At kjønn har kommet først er kanskje ikke så rart. Kvinner er en stor og synlig gruppe i samfunnet, mens homofile tilhører en minoritet, og er ofte mer usynlige, sier han.
Både når det gjelder syn på kjønnsroller og homofili, har trenden generelt sett vært at religiøst funderte, konservative holdninger har blitt utfordret av holdningsendringer i storsamfunnet. Helsedirektoratet anbefalte for eksempel avkriminalisering av homofili i 1954, mens Kirken mente at homoseksualitet var en «samfunnsfare av verdensdimensjoner» og bidro til å sørge for at avkriminaliseringen ikke fikk flertall i Stortinget.
Den raske endringen i samfunnsholdningen etter 1972 (da homofili omsider ble avkriminalisert) utfordret datidens rådende restriktive religionsbaserte holdning, skriver Eidhamar. «Samtidig har det vokst fram nye måter å forstå det samlede bibelske materiale på» som har bidratt til å legitimere mer aksepterende holdninger blant kristne.
Konservativt syn på homofili
Eidhamar fant nye måter å tolke religiøst materiale på blant de unge muslimske respondentene han intervjuet for sin doktoravhandling.
«Nesten alle de kvinnelige, og flertallet av de mannlige informantene støttet fullt opp om de likestillingsidealene som karakteriserer den rådende samfunnsholdningen i Norge. Dette preget både hvilke hellige tekster de la vekt på og hvordan disse tekstene ble fortolket.», skriver han.
Blant Eidhamars respondenter var synet på homofili i gjennomsnitt mer konservativt enn synet på likestilling. Selv blant konservative norske muslimer mener imidlertid de færreste at homofili er noe som skal straffes av staten.
– De fleste norske muslimer med konservative holdninger vil si at homofile som lever sammen vil straffes etter døden, men at de ikke skal straffes her, sier han.
I en annen artikkel, «Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet», skriver Eidhamar: «[N]esten alle de heterofile informantene støttet et moderat konservativt syn». Blant fire homofile informanter sto to for en religionsbasert holdning som aksepterte homofile forhold. De to andre mente at homofile bør leve i samsvar med sin legning «til tross for at det ut fra deres syn bryter med de islamske forskriftene.»
– Folk med innvandringsbakgrunn generelt, og muslimer spesielt, opplever ofte å bli framstilt som «de ulikestilte andre» og brukt som kontrast til likestilling som en «norsk verdi». Ser du noen risiko ved å sette «norske» holdninger til likestilling, slik de er i dag, som en norm andre grupper måles opp mot?
– Jeg ser problemstillingen, men samtidig er det nettopp derfor viktig for mange i andre generasjon å påpeke at de som muslimer støtter 100 prosent opp om likestillingsidealene man har i Norge. Unge muslimske jenter er lei av og provosert over stereotypien som «undertrykte».
Blir mer liberale
Ifølge sosiolog Jon Horgen Friberg, ansvarlig for Fafo-undersøkelsen nevnt innledningsvis, har en del minoritetsungdom et mye mer negativt syn på homofili enn unge uten innvandrerbakgrunn.
– Men utviklingen går klart i retning av mer liberale holdninger også blant dem, når man tar høyde for utgangspunktet, nemlig at mange kommer fra samfunn der de aller fleste stiller seg helt avvisende til homofili, sier han.
I Fribergs undersøkelse av holdninger til likestilling har respondentene i hovedsak fått spørsmål om utdanning og arbeidsliv.
– Er det en fare for at problemstillinger knyttet til for eksempel sosial kontroll og seksuell autonomi ikke fanges opp i denne typen undersøkelser?
– Jeg tror du har rett i at holdninger til likestilling i utdanning og arbeid endrer seg mye raskere enn holdninger til likestilling når det gjelder personlig autonomi, seksualitet og «ærbarhet». Men de skamløse jentene viser at det er bevegelse også her. Sosial endring tar tid og kommer sjelden uten kamp.
Opprinnelig publisert på kjonnsforskning,no. Republisert i sin helhet på utrop.no etter avtale med Kilden og med skribentens godkjenning.
