Foto: Kristian Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Du kan si jeg har en epistemologisk åpenhet. Epistemologi betyr “læren om viten og erkjennelse”. Med andre ord er jeg åpen for at min måte å se verden på, kan være feil. Man må kunne ha evnen til å revurdere sine virkelighetsoppfatninger og verdensbevissthet dersom man finner tilstrekkelig bevis for det.
Farhan Shah utdyper.
– Vi er alle, inkludert meg selv, et produkt av vår tid, kultur og bakgrunn. Derfor bør vi være ydmyke og åpne for at vårt virkelighetssyn kan være feil.
Islam i vestlig kontekst
Fra kontorstolen i andre etasje på Teologisk fakultet forteller 29-åringen at denne måten å se verden på – med et kritisk blikk og epistemologisk åpenhet – også er grunnlaget for hans doktorgradsavhandling Islam rethought. God, process and khalifa. Muhammad Iqbal’s ideas as a springboard towards a humanistic Islam. Han har påbegynt det første av totalt fire år i doktorgraden sin og har som mål å gi et humanistisk syn på islam, med en økologisk brodd.
Men i dag går vi litt dypere enn som så, vi ønsker å forstå hvorfor denne åpenheten har ført han dit han er i dag.
Det finnes en del hadith-beretninger, ansett som troverdige, som er diametralt mot Koranens egalitære og humanistiske verdier.
– Slik jeg ser på dagens praksis, er islamsk fortolkning strippet for kritisk blikk. Mange muslimer resiterer og gjentar det lederne mener er “sant” uten å tenke over hvorfor. Ofte er også denne praksisen svært konservativ og tatt ut av den konteksten vi i Vesten lever med, forklarer han videre og trekker frem at det historisk sett har eksistert religiøse retninger som ser på religionen med denne epistemologiske åpenheten.
“Mekanisk praksis” av islam
Utenfor kontordørene er det 11 blå grader. Klokken har så vidt passert 12 og vi er i gang med en drøfting av det mange mener er noe av det mest fundamentale med den europeiske debatten om innvandring. For klarer innvandrere, i særdeleshet de muslimske, å omfavne vestlige verdier? Ifølge Shah er dette mulig hvis man stiller de riktige spørsmålene. Men denne gåten er det ikke bare opp til muslimene å løse, mener han. Det ønsker han å utdype, men for å forstå hva dette dreier seg om, må vi først besvare følgende spørsmål: Hvordan havnet han der han er i dag?
– Det er en blanding av oppvekst, min opplevelse som norsk-pakistaner, foreldre som selv har denne åpenheten og sikkert andre faktorer, smiler Shah før han kaster et blikk på bryllupsbildet av ham og kona fra i fjor.
Selv tilhører familien hans den islamske sunni-retningen. Gjennom oppveksten på Bjørndal på Oslo øst så han mønstre han ikke klarte å forstå bakgrunnen for.
– Jeg så og følte at alle mekanisk gjentok det lederne mente var riktig, men hvorfor var det slik? Det var da jeg, som tenåring, virkelig begynte å studere de hellige skriftene fra et kritisk og kontekstuelt perspektiv, erindrer 29-åringen.
Selvkritikk og det konservative
Hans iver etter å forstå religionen i en ny kontekst fikk ham til å se nærmer på tankene til den muslimske filosofen Muhammad Iqbal (1877-1938), som leverte et vektig bidrag til utformingen av en emansipatorisk islamfortolkning, som forfektet viktigheten av en kontinuerlig nytolkning av Koranen og øvrige kildeskrifter, i takt med menneskets skiftende realiteter.
Samtidig kom han fram til at islam hadde et menneskerettighetsorientert ideal, hvor kritisk tolkning og åpenhet for ideer var svært fremtredende. Han trekker frem den første organiserte filosofisk-teologiske skolen i islam som et eksempel.
– Muʿtazila-skolen, som var mest fremtredende rundt 800-tallet, forfektet fornuften og det kritiske blikket som grunnlag for forståelsen av Koranen. Denne skolen stod for eksempel i kontrast til Ash’ariyyah, som hadde et mer tradisjonalistisk syn på iislam. I sistnevnte retning legges det blant annet mer vekt på den hellige tradisjon. En kan si at mye av den klassiske islamske historien har dreid seg om motsetninger mellom aql (ratio/fornuft) og naql (hellig tradisjon), forklarer han.
I en Aftenposten-kommentar skriver han blant annet at viktigheten av en selvkritisk tilnærming til sekundærkilder som bl.a. hadith er essensiell i forståelsen av islam.
– Det eksisterer en del hadith-beretninger, ansett som troverdige, som er diametralt mot Koranens egalitære og humanistiske verdier. Innenfor islam er det kun Koranen som er Guds ord, ergo hellig. Alt annet er menneskelige tolkninger og/eller beretninger, og derfor feilbarlige, sier han og forklarer videre at de mest konstruktivt kritiske røstene til religionen tar utgangspunkt i disse menneskelige tolkningene.
Konservativ islam misbrukes
– Så for å forstå din essens; de som vil misbruke makt bruker de konservative delene (sekundærkilder) i sin favør, noe som også gjør det enklere å styre folket. Er det derfor den konservative – og ikke den egalitære – tolkningen har så sterkt fotfeste flere steder i Midtøsten?
– De legitimerer visse politiske og sosiale strukturer gjennom å lese disse sekundærkildene “inn i Koranen”, og ikke minst en svært ideologisk fortolkning av visse Koran-passasjer. Det er konservative tolkninger av islam som dominerer i muslimske land, ja.
Tankeløs konformisme, kaller han det i en nylig kommentar. Shah betegner dette som en ukritisk masse som kun gagnet/gagner selvbestaltede, opportunistiske autoriteter som er ute etter å profittere på massenes blindhet. Doktorgradsstudenten etterlyser med andre ord en desakraliseringsprosess hvor imitasjon av religiøse autoriteter bør erstattes med en selvstendig tenkning som ikke helliggjør den religiøse forståelsen til autoritetspersoner.
Må reformeres innenfra
Så når skal når muslimene selv ta et oppgjør med de negative tolkningene av islam?
– Denne problemstillingen er høyst relevant, og situasjonen er forårsaket av en rekke faktorer. Men en sentral faktor er dysfunksjonelle juridiske korpuser. Hovedproblemet i dag – hva institusjonalisering og sikring av rett og rettferdighet i moderne muslimske samfunn angår – er fravær av strukturell institusjonell og systematisk reform, sier han før han fortsetter med å forklare at en intern filosofisk-teologisk rekonstruksjon må til for at det skal skje.
– Den teologiske endringen kan skje gjennom en kritisk og opplyst muslimsk masse, en begrunnet ekspertise og et politisk partnerskap, parate til å sette ord på og virkeliggjøre reformideene. Muslimenes misnøye i muslimske land er nettopp et resultat av fravær av de ovennevnte elementer.
Islamofobi har negativ effekt
Shah er altså opptatt av at muslimene selv må innta en selvkritisk tilnærming til Koranen og de andre skriftene. Men det må også være grobunn for at dette skal skje i vår del av verden i dag. En konfronterende innstilling, preget av blant annet islamofobisk propaganda, vil gjøre være kontraproduktiv.
– En konfronterende innstilling, slik vi ofte ser i dag, fører til at muslimer går i forsvar. Dette gir næring til motsetninger og økt polarisering, som kun kommer til nytte for høyrepopulister på den ene siden og religiøse reaksjonære krefter på den annen, forklarer han videre.
– Hvis muslimer i det norske samfunnet føler fravær av grunnleggende aksept og verd, kan selv positiv kritikk av usunne religiøse dogmer og det de fører med seg, oppleves og tolkes som negativt og vanærende for dem, eller endog angrep på egen identitet, fortsetter han og etterlyser en konstruktiv islamkritikk som etter hans syn innebærer kritikk av de religiøse utlegninger og materielle forhold hvor mennesket blir degradert, fremmedgjort og umyndiggjort.
– Mennesket er verken en kasteball i Guds hånd (teistisk determinisme) eller i naturens hånd (naturalistisk determinisme). Oppgjør med religiøs umyndiggjøring er ikke kun et privat oppgjør og problem, tvert imot fordres det en kollektiv innsats. En vesentlig aktør er universitetene, hvor det er mulig å etablere en islamsk universitetsteologi, som gjør det mulig for muslimer i Europa – innenfor vitenskapelige rammer – å arbeide med sin religion på kreativt og kritisk vis i en europeisk kontekst.
