- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I et intervju med Aftenposten forteller Appyday om hvordan det var å komme til Norge med et universitetsgrad, for så å måtte vaske gulv til livets opphold.
I hjemlandet Nigeria er han et kjent fjes. Han har spilt i filmer og TV-serier, blant annet som en sentral karakter i en serie kalt Royal Tears. Før han giftet seg med en norsk statsborger, studerte han massekommunikasjon og teatervitenskap ved Universitetet i Lagos.
Da han kom til Norge for fire år siden, startet han på scratch: Han gikk på norskkurs, redde opp senger på Color Lines ferger og skrev jobbsøknader. Utdanningen hans ble godkjent som en bachelorgrad her i Norge, men det åpnet ikke én eneste dør.
– Jeg skjønte at jeg ikke kom til å ha samme status her, men jeg ante ikke at det skulle bli så vanskelig, sukker han.
Høyere andel overkvalifisert
Ifølge SSB har innvandrere en klart høyere andel overkvalifiserte enn den øvrige befolkningen. Antallet av innvandrere ligger mellom 34 og 43 prosent, avhengig av hvor de kommer fra. Selv etter lang botid i Norge kommer mange seg ikke inn i relevant jobb.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er blant dem som reagerer på at kompetansen til høyt utdannede innvandrere i liten grad utnyttes.
– Det aller viktigste er at folk har jobb. Prioritet nummer én må være å lære seg språket og komme seg i jobb, sier han.
– Men det er klart det er et problem hvis veldig mange mennesker egentlig kunne gjort andre jobber, jobber som krever spesielle kvalifikasjoner, sier Isaksen.
