Syriske innvandrere får mindre antibiotika

I Norge er det vanskeligere enn i Syria å få tak i reseptbelagte medisiner.
Foto: Ralf Roletschek
– En av utfordringene med å komme til et nytt land, er å venne seg til at helsevesenet ikke fungerer på samme måte som i hjemlandet.

Farmasøyt George Deeb fikk i oppdrag av kommunen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) å gjennomføre en spørreundersøkelse blant syriske flyktninger på introduksjonsprogrammet i kommunen. I tillegg rekrutterte han deltakere blant innvandrere fra Syria som var innom apoteket.

– For de fleste reseptpliktige medisinene, som var de undersøkelsen vår tok for seg, var endringene i bruk små når vi sammenliknet med bruken deltakerne rapporterte fra hjemlandet, forteller Deeb til titan.uio.no.

– Unntaket var antibiotika. Andelen som oppga å ha brukt antibiotika i Norge, var under halvparten av de som hadde brukt antibiotika i Syria.

Lett å få tak i

Forklaringen på dette er enkel, ifølge Deeb. Det er mye lettere å få tak i antibiotika i Syria, og en kan kjøpe det på apoteket uten resept.

Når folk ikke får medisinene de er vant med og tror at de trenger, blir folk ikke uventet urolige og misfornøyde.

– Folk har vært hos legen og trodd at de skulle få medisiner, og så får de bare beskjed om å drikke mer vann, sier Deeb.

Han håpar arbeidet kan bidra til at helsevesenet er mer oppmerksomme om problematikken rundt legemiddelbruk hos syriske flyktninger.

– Om vi er forberedt på hvilken hverdag flyktningene er vant med, håper jeg vi blir flinkere til å forklare de hvordan og hvorfor det er annerledes i Norge, og dermed kan dempe noe av uroen til pasientene.