Tilbyr bedre norskopplæring for nyankomne

I skolegården på Møllergata skole sentrer Prosper (10) og Pervin (12) ballen mellom seg. De er helst her i friminuttene; i ballbingen. Og når de ikke har friminutt, går de begge i mottaksklasse tre. Mens Prosper har gått i klassen siden september i fjor, har Pervin fra Syria bare gått her siden mars i år. Selv om Prosper snakker mer norsk Pervin i dag, minnes de begge hvor lite norsk de kunne de første dagene på skolen.

– Helt i starten kunne jeg bare si ”hei”, ”nei” og ”ja”. Men jeg var motivert og jobbet hardt for å lære meg norsk, sier Prosper.

Han kom til Norge fra Spania for litt over et år siden, og selv om han trives i Norge og har fått mange venner både i mottaksklassen og i de andre klassene på skolen, savner han vennene i hjemlandet.

I vår etterlyste jeg kursing i å ta imot traumatiserte barn.

– Da jeg kom hit hadde jeg ingen venner, men de andre i mottaksklassen var heldigvis veldig hyggelige og ville være venn med meg, sier han.

Selv om han hadde et begrenset vokabular den gang, kom han langt ved å bruke engelske ord. Han brukte også hendene mye for å forklare.

Pervin synes fortsatt det norske språket er vanskelig, og tror det er derfor hun er mest med de andre elevene i mottaksklassen.

– Det er vanskelig å være helt ny på en skole. Og så er det vanskelig å bli kjent med de andre når jeg ikke kan snakke språket så bra, sier hun.

At hun har hatt lærere som kan arabisk, tror hun har vært til stor hjelp. Særlig hvis hun har hatt behov for å fortelle om noe veldig viktig.

Språkbarriere
De siste årene har antallet nyankomne til Oslo økt betraktelig. I skoleåret 14/15 var det rundt 550 nyankomne, mens det i skoleåret 16/17 var omtrent 750. Også antall skoler med mottaks- og alfabetiseringsgrupper har økt. I dag har over 30 skoler i Oslo et slikt tilbud, og Møllergata skole er en av dem. Barneskolen har i dag tre mottaksklasser med omtrent 40 elever som snakker forskjellige språk, men som alle har samme mål om å lære seg norsk.

Når en elev i mottaksklasse har lært seg tilstrekkelig norsk, skal han eller hun sendes videre til nærskolen. Før den tid får eleven muligheten til å hospitere med sin framtidige klasse. Fra og med dette skoleåret er det blitt utviklet nye rutiner når det kommer til hospitering og overføring til nærskolen.

– Med de nye rutinene som er utarbeidet, vil elevene i mottaks- og alfabetiseringsgrupper få en tettere overføring til nærskolen når den tid kommer, forteller avdelingsdirektør i Utdanningsetaten, Margaret Westgaard.

Før eleven begynner på nærskolen skal han eller hun hospitere i sin framtidige klasse minst to dager i uken over en periode på 14 dager. På den måten blir eleven gradvis kjent med nærskolen og kan knytte kontakter med elever og ansatte. I tillegg blir skolen bedre kjent med eleven, noe som gjør det enklere for lærere å forberede en god start for den det gjelder.

– Ettersom et fåtall av elevene skal fortsette her på Møllergata skole, blir det mest hodebry å skulle integrere mottakselevene med de andre elevene på skolen faglig sett. Det har mye å gjøre med at vi er såpass mange i mottaksklassene. At for eksempel fem nye barn skal inn i en gymtime, er ikke så lett å få til, forteller Elisabeth Rogde, kontaktlærer for de yngste elevene i mottaksklasse én.

Men hospitering bidrar til faglig inkludering. Og de nye rutinene nedfelt i rundskrivet ”Opplæring av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen” fra august 2017, har nettopp som mål å inkludere elevene fra mottaksklasser i større grad når det kommer til undervisning på nærskolen i løpet av hospiteringen.

En større satsing faglig kommer som et resultat av varierende tilbakemeldinger fra rektorer på hvor godt dette er blitt organisert til nå, ifølge Utdanningsetaten.

Egen verdi
Selv om det kan være mer hodebry å skulle inkludere elever fra mottaksklasser faglig med andre klasser før de skal hospitere på nærskolen, er lærerne på Møllergata skole svært opptatt av å inkludere mottaksklasseelevene i aktiviteter med resten av elevene på skolen.

– Er det mattedag, er vi med på det. På juleverksted deler vi opp på kryss og tvers av klasser, og det samme gjør vi når det er internasjonal uke. Vi prøver å ikke bli ”sidevogna” på skolen, forteller Rogde.

Anette Hagerup, ressurslærer i norsk, er enig i at elevene skal integreres, men hun synes det er viktig å huske at mottaksklassene har en verdi i seg selv.

– Vi er privilegerte som får jobbe med elever i det som kan beskrives som et ”mini FN-klasserom”. Her blir elevene trygge, i tillegg til at de tilegner seg en tilleggskompetanse ved å omgås andre med en annen bakgrunn enn dem selv. Dette gjør mange av elevene genuint interessert i språk, andre kulturer og religioner, Hagerup.

Språkbarriere
Selv om elevene i mottaksklassene er interessert i å lære språk, er det ikke alltid like lett. Og uten språk kan det være vanskelig å skulle etablere relasjoner.

– For at det skal bli enklere å delta i aktiviteter både med hverandre og i fellesskap med de andre elevene på skolen, blir det norske språket viktig, forteller Nassira Abdellaoui, kontaktlærer for de eldste elevene.

Selv om elevene i mottaksklasse hele tiden inkluderes i fellesaktivitet på skolen, forteller Abdellaoui at hun ofte kan se sine elever stå med hverandre i friminuttet og ikke sammen med de andre elevene. Dette endrer seg derimot ofte etter at de har vært på leirskole.

– Jeg kan tenke meg at noen elever synes det er vanskelig å bli kjent med andre i friminuttet, men jeg tror det er enklere for de yngste. De er ofte mer fysiske og oppnår kontakt gjennom kroppsspråket, forteller Elisabeth Rogde, kontaktlærer for de yngste elevene i mottaksklasse én.

Da det bare fantes én mottaksklasse på skolen, kunne Rogde oppleve at elever fikk kommentarer som blant annet: ”Du går jo bare i mottaksklasse”.

– Men etter at vi fikk tre klasser, har jeg ikke opplevd det. Det tror jeg handler om at vi i dag utgjør en så stor prosentandel av skolen. Vi er ikke lenger en liten del av skolen.

Unngår nye oppbrudd
I samme lokaler som Møllergata skole ligger Språksenteret. Her har man kartlagt nyankomne elever siden senteret ble etablert i 2014.

– Senteret ble opprettet fordi det var et ønske om et mer differensierte tilbud etter alder, ferdigheter og skolebakgrunn. Det var viktig ettersom elevene som kommer til landet, er på ulike nivåer fagmessig og har forskjellig bagasje som skolen må forholde seg til. I tillegg ønsket man raskere integrering med norskspråklige elever, både språklig, faglig og sosialt, forteller prosjektleder for Språksenteret Anne Myrvold.

Etter kartleggingen anbefaler Språksenteret hvilket opplæringstilbud som passer eleven best. Da står det mellom alfabetiseringsgrupper, som er for elever som har ingen eller svært liten skolebakgrunn fra utlandet, eller mottaksgrupper, som er for elever med noe skolebakgrunn fra utlandet. Skoletilbud ved Språksenteret tilbys elever med aldersadekvat skolebakgrunn og for de som vil ha nytte av intensiv norskopplæring i en kortere periode før de overføres til nærskolen.

– Det er også noen elever som anbefales å begynne rett på nærskolen. Mens elevene i alfabetiserings- og mottaksgruppene kan gå maks to år før de begynner i en klasse på nærskolen.

Lenge har Språksenteret kartlagt elever fra 5. til 10. trinn. Nytt av året er at også 3.- og 4.-klassinger skal kartlegges på senteret.

– Hvordan vet dere med sikkerhet hvilket tilbud eleven bør få etter en slik kartlegging?

– Ingenting er hugget i sten. Under kartleggingen får vi kun et inntrykk av eleven, noe vi er tydelig på selv om vi etter hvert har fått ganske god erfaring i å vurdere skoleferdighetene til de ulike elevene. Enkelte ganger har vi fått klager, og da foretas det en ny vurdering. Men vi har for det meste fått gode tilbakemeldinger på de spørreundersøkelsene vi har sendt ut til skolene. Der spørres det om Språksenteret har vært treffsikre med tanke på hvilket opplæringstilbud elevene er blitt anbefalt.

Før Språksenteret kom inn i bildet, var det nærskolen som plasserte elevene i enten alfabetiserings- eller mottaksgruppe.

– Da hendte det ofte at de som ble plassert i mottaksklasse, egentlig skulle vært i en alfabetiseringsgruppe. Det førte til at jeg flere ganger fikk elever som jeg raskt forstod ikke hadde det grunnleggende på plass. Da måtte de igjen flyttes på, noe som er uheldig da et slikt oppbrudd allerede har skjedd i forbindelse med at de dro fra hjemlandet og måtte begynne på nytt et annet sted, forteller Rogde.

Like og ulike
De nyankomne elevene har ulik bakgrunn og bagasje, og det å starte på nytt her i Norge kan by på utfordringer både for elevene selv og for lærerne.

– I vår etterlyste jeg kursing i å ta imot traumatiserte barn, så jeg satser på at vi får opplæring i det snart. Vi har ikke så mange flyktninger i klassene i år, men det hadde vi i fjor. Da var det særlig vanskelig ikke å vite hvordan man bør håndtere posttraumatisk stress, forteller Rogde.

– Bare å flytte fra et annet land kan være vanskelig. Det har mange av vi lærerne erfaring med selv, så den erfaringen deler vi gjerne med elevene. Da opplever vi noen ganger at elevene identifiserer seg med det vi sier, legger Abdellaoui.

Men elevene identifiserer seg også med hverandre.

– Til tross for at de kommer fra ulike land med ulike kulturer, er de alle i en overgangsfase som er lik for de fleste. De har kommet til et nytt land, de fleste er spente på å starte i en ny klasse, og de skal alle lære et helt nytt språk, sier Hagerup.

Neste kapittel
Prosper og Pervin har gått tilbake til klasserommet. Snart er det ikke lenger her i mottaksavdelingen de skal møte opp når de skal på skolen. For om ikke lenge skal Prosper begynne i klasse med de andre elevene på Møllergata skole mens Pervin først skal hospitere på nærskolen før hun starter der for fullt.

Selv om de har hatt det fint i mottaksklassen, gleder de seg begge. Tiden er snart inne for å ta fatt på et nytt kapittel i utdanningsløpet, forhåpentligvis og mest sannsynlig med en bedre forståelse av det norske språket sammenlignet med da de kom til Norge for første gang.

 

Fakta: Opplæring av nyankomne minoritetsspråklige elever 
Det nye rundskrivet fra høsten 2017 tilbyr veiledning til skoler og lærere for nyankomne elever. Dette ligger på intranettet for alle osloskoler. Skoleledere er orientert om de faglige ressursene som de kan bruke i undervisningen av nyankomne elever i innføringstilbud.

Språksenteret inviterer nå lærere og skoleledere i innføringstilbud til kompetanseheving i form av kurs, forelesninger, utprøving på egen skole, workshops og erfaringsdeling.

Språksenteret er kun tilgjengelig for Osloskolen. Utenfor Oslo må kommunen selv eller hver enkelt skole ha rutiner som vurderer om en elev trenger særskilt opplæring i norsk. Kommunen selv eller hver enkelt skole må også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å kunne opplæringen.

Da det ikke er gitt nasjonale føringer for hvilke verktøy som kan benyttes til å kartlegge minoritetsspråklige elevers norskferdigheter, har Utdanningsdirektoratet utviklet et kartleggingsverktøy til læreplanen i grunnleggende norsk som skolene kan bruke. For tiden pågår det et arbeid med å revidere dette kartleggingsverktøyet, som etter planen skal være klart i 2018.

Språksenteret er i gang med å utvikle ressurser til bruk i opplæringen i språk og fag, som alle osloskolene med mottaks- og alfabetiserinsgrupper kan benytte seg av. For at ikke elevene skal få ulike tilbud på hver enkelt skole, utvikler Språksenteret nå et tilbud med likeverdig praksis på tvers av skolene.