- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Shafahi (24) har vært norsk statsborger i knappe to år, og skal stemme for første gang 11. september. Steinkjerbyggen ser det som en selvfølge å bruke stemmeretten sin, men slik er det slettes ikke for alle innvandrere. For i de fire siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen blant innvandrere vært på bare 50 prosent.
– Innvandrere med norsk statsborgerskap er litt trege. De må komme seg ut, snakke med folk, lese og diskutere, mener han overfor NRK.
– Representasjon må fortjenes
Utenlandsklingende navn på stortingslistene må han lete lenger etter. I trøndelagsfylkene finner man bare to med innvandrerbakgrunn.
– Det er jo ingen rettighet å stå på ei valgliste. Det å representere et politisk parti er en tillitserklæring, og noe som du må gjøre deg fortjent til. Det gjelder alle politikere, uansett om du har minoritetsbakgrunn eller ikke, sier Fatima Almanea (22) fra Verdal, som står på Arbeiderpartiets stortingsliste, til NRK.
Ut mot passive politikere
John Lado, leder for asylmottaket i Namsos, er opprinnelig fra Sør-Sudan, og ble norsk statsborger i 2011. Samme år ble han kommunestyremedlem for Sosialistisk Venstreparti.
Han forteller at mange innvandrere lurer på hvorfor norske politikere er så passive overfor sine nye landsmenn.
– Det finnes mange som kommer fra fungerende demokratier, og som burde engasjere seg, sier han til NRK
