Foto: Derek Mindler
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
– Selv om det kan være utilsiktet, fører de gode tiltakene som er iverksatt for å ivareta ukrainere på flukt til utenforskap for andre sårbare grupper, skriver han i en kronikk på NRK Ytring.
En slik rangering av asylsøkere og flyktninger mener han skjer i norske mottak.
– I Asker er mange ungdommer ved mottaket for enslige mindreårige avhengige av sykler fra Røde Kors for å komme seg rundt, mens flyktninger fra Ukraina får reisekort fra Ruter og kan reise gratis hvor som helst. I Skien og Porsgrunn blir Røde Kors kontaktet av aktører som vil gi hjelp spesifikt og utelukkende til ukrainske flyktninger.
Også når man bosetter skjer denne formen for diskriminering.
– Vi er også kjent med at kommuner har takket nei til å bosette flyktninger, fordi kommunene selv kun ønsker å bosette ukrainske flyktninger.
– Gjestfrihet bør gjelde alle
Utrop har tidligere skrevet om at Vy tidligere i år begrenset sine gratisreiser til å kun gjelde flyktninger fra Ukraina.
Flere reagerte på at tilbudet ekskluderte flyktninger med bakgrunn fra andre land enn Ukraina.
– Jeg synes det er veldig bra at næringslivet og staten stiller opp når det er behov, men denne gjestfriheten, velviljen, og engasjementet burde man vise for alle flyktninger og ikke bare for noen, sier Amanda Anvar, SV-politiker i Søndre Nordstrand bydelsutvalg.
Tor Brekke, konsernsjef i HERO, sier til NRK han ville gjerne sett til at alle flyktninger fikk samme mottakelse.
– Så er det bare litt vanskelig å akseptere eller forstå at vi ikke kan ta i mot andre flyktninger på en like god måte. Det er ikke noe mindre behov hos en eritreer eller syrer – de har også et behov for vern og behov for å komme i gang i det norske samfunnet.
Kommunikasjonssjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, mente selv at tilbudet ikke forskjellsbehandler flyktninger.
– Vi anser ikke dette som forskjellsbehandling da dette er flyktninger som ikke har blitt tatt hånd om av norske myndigheter enda, men er på flukt inn til landet. Det er for å hjelpe dem på veien.
Ulike behov
Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, sier det er forskjeller mellom flyktninger fra Ukraina og fra andre land.
– Vi snakkar om en gruppe flyktninger som kommer fra våre nærområder. Fremskrittspartiet har i alle år sagt at flyktninger vert best om de blir hjulpet i sine nærområder. En ukrainer har helt andre behov og forutsetninger for å klare seg i det norske samfunnet, sier han til NRK.
– Hjelp er viktig, uansett
Utrop har kontaktet arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen for å få et tilsvar fra regjeringshold på situasjonsbeskrivelsen.
– Jeg er glad for at kommuner, private aktører og enkeltpersoner stiller opp for de som flykter fra krig, og håper at folk rekker ut en hånd uansett hvor flyktningene kommer fra. Fra myndighetene sin side har vi gjort oss mange erfaringer gjennom å ha tatt imot mange flyktninger på kort tid. Det gir oss en mulighet til å lære, og vurdere om noen av tilpasningene som er gjort denne gangen kan og bør bli mer varige. Det ønsker jeg at myndighetene, kommunene og frivillige finner ut av sammen.
Nødt til å ta kjappe grep
– Finnes det tall som viser til denne forskjellsbehandlingen (om øremerkede midler)?
– For å kunne ta imot mange flyktninger på en gang, har vi måtte ta noen grep som kan bidra til en trygg hverdag, effektivt, for de som har måtte flykte fra krig. De fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, og da ikke et likt opplæringstilbud som andre flykninger. For å bøte på dette, og gjøre det mulig for frivillige organisasjoner å skalere opp og målrette arbeidet sitt, ble det blant annet gitt ekstra tilskudd til frivillige organisasjoner i vår. Tilskuddet ble øremerket for å sikre et tilbud som nådde mange, raskt.
Nødvendig øremerking
Ved masseflukt og en stor økning i flyktninger er det naturlig, og nødvendig, å øke bevilgninger til de som kan bidra med viktige funksjoner i den aktuelle situasjonen, ifølge statsråden.
– For å bidra til en god hverdag for de som har flyktet fra Ukraina valgte regjeringen å gi ekstra tilskudd til frivillige organisasjoner. Det gjorde det mulig for dem å skalere opp og målrette arbeidet sitt, uten at det skulle gå utover alt det viktige arbeidet de allerede var i gang med, sier hun.
