– En misvisende undersøkelse om innvandringspolitikk

Av
Hanna Skotheim
-
Han har søkt i jobb i seks år. Nå gir hun snart opp Norge og flytter til et annet land
Foto: Scanstockphoto
I spørsmålsformuleringen til Dagbladets egen spørreundersøkelse omtaler de asylsøkere og flyktninger som om de er det samme. Bloggeren og mediekritikeren Doremus Schafer er kritisk til hva slags formål en slik meningsmåling tjener. 
Hanna Skotheim
Latest posts by Hanna Skotheim (see all)

I Dagbladets egen undersøkelse om innvandringspolitikk har de ikke oppgitt den eksakte spørsmålsformuleringen noe sted i artikkelen, som lyder: «I fjor kom det 3 460 asylsøkere til Norge, ifølge UDI.

“Det er det laveste tallet på nesten 20 år. Bør Norge ta imot flere, like mange eller færre flyktninger i 2017?”

Dette skriver Doremus Schafer i et debattinnleggmandag i Dagbladet.

– 39 prosent svarer at de ønsker færre flyktninger, selv om de fores med en statistikk som tydelig oppmuntrer dem til å gi det motsatte svaret.

– Klare problemer med spørsmålene
Schafer mener det er andre klare problemer med Dagbladets/Ipsos´ spørsmålsformulering i tillegg til at undersøkelsen puffer respondentene i retning av ett bestemt svar.

– Antallet asylsøkere som ankommer lander i et gitt år, er aldeles ikke det samme som antall flyktninger Norge «tar imot» samme året, eller engang direkte proposjonalt med det, sier Schafer og viser til at den første delen av formuleringen omtaler asylsøkere, mens den andre delen omtaler flyktninger.

Schafer skriver at selv om ankomsttalene for 2016 var lave, var det over 15.000 personer (hvorav 3.000 kvoteflyktninger), som fikk innvilget flyktningstatus og opphold samme året.

– Dette er det klart høyeste antallet for et enkeltår noensinne og over dobbelt så mange som noe annet år bortsett frs 2015. Med andre ord: Dersom vi tar utgangspunkt i det Dagbladet faktisk spurte folk om, er det adskillig rom for å «ta imot færre flyktninger enn i 2016» og fortsatt ligge på et historisk høyt nivå.

Schafer skriver at det kan være fristende å legge inn denne typen vinkling og argumentasjon i et meningsmålingsspørsmål, dersom målet er å lage et dramatisk oppslag.

– Men når resultatene fører til en artikkelen som ikke opplyser leserne om temaet, ikke forteller noe klart om holdningene i befolkningen og ikke har noen funksjon som politisk pressemiddel, er det vanskelig å se hvilket egentlig formål det skal tjene å gjennomføre og skrive om en slik undersøkelse, skriver Schafer.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER