Foto: Arbeiderpartiet
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Anne Birgitta Nilsen, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, synes det er vanskelig å vurdere hvem som har rett når det kommer til hvor vidt Sylvi Listhaug bedriver hatretorikk. For mens Arbeiderpartiet mener Listhaug bedriver hatretorikk, avvises dette av professor Kjell-Lars Berge og retoriker Filip André Baarøy.
– I denne diskusjonen savner jeg en definisjon og en nærmere redegjørelse for hva hatretorikk er. Det kan synes som om partene snakker om to forskjellige ting, skriver Nilsen i et debattinnlegg til forskning.no.
Ord som forsterker frykt
I Likestillings og diskrimineringsombudet sin definisjon av hatytringer nevner de blant annet ytringer som fremmer negative følelser. De negative følelsene i hatretorikken kommer gjerne til syne gjennom usedvanlige og oppsiktsvekkende språklige uttrykk som tiltrekker seg oppmerksomhet, ifølge Nilsen.
I innelegget nevner hun ordene snikislamisering og parallellsamfunn som kjente ord for Frp sin retorikk.
– Ordene og måten de blir brukt på er egnet til å mistenkeliggjøre innvandrere og muslimer spesielt, fordi ordene kan vekke og forsterke en frykt for muslimene. Listhaug bruker for eksempel parallellsamfunn som et argument for sin strenge asylpolitikk, skriver hun og nevner noe Listhaug har sagt i den sammenhengen:
«Man får en opphopning av personer med innvandringsbakgrunn på et sted, som gjør at det utvikler seg parallelle samfunn».
– Listhaugs argumentasjon er egnet til å skremme folk. Ordet parallellsamfunn gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold. Mange vil nok derfor mene at Listhaugs bruk av ordet parallellsamfunn sorterer under hatretorikk, og at hennes politiske retorikk i alle fall har elementer fra hatretorikken, skriver hun.
