Foto: Hanna Skotheim
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Over halvparten av ungdom mellom 16 til 19 år i Oslo-området er ofte sammen med personer som har en annen tro enn dem selv. Det viser rapporten ”Tro, tillit og toleranse”, utgitt av Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO). Rapporten som ble lansert 11. september, inngår i et større internasjonalt forskningssamarbeid hvor man har sett på ungdom i storbyer i Europa og hvordan de forholder seg til religiøst mangfold.
At så mye som 54 prosent av ungdommen i Oslo henger med noen som har et annet livssyn enn dem selv, overrasket forsker ved KIFO Pål Ketil Botvar. Han har skrevet rapporten sammen med Bjarke S. Mortensen.
– På en måte tenker jeg det er mer naturlig at de fleste av oss henger med likesinnede. Samtidig er Oslo et flerkulturelt område med et religiøst mangfold. Så sånn sett er det nesten umulig ikke å treffe folk med en annen tro enn deg selv, sier Botvar.
I den tiden vi lever i, er det ikke alltid så lett å finne tid til å be fem ganger om dagen.
Selv om Oslo er det mest kulturelle og sammensatte området i Norge, er det også det mest sekulariserte. Mange av de som bor i hovedstaden føler ikke tilhørighet til noe tros- eller livssynsamfunn og er lite religiøst aktive.
– Hvis man tar utgangspunkt i hvor sekularisert Oslo er, kunne man kanskje tenkt seg at ungdom ikke hang så mye på tvers av religion. Funnene viser derimot det motsatte, hvilket betyr at det er mange ikke-troende som treffer troende, sier Botvar.
Respekt for andre
Resultatene i rapporten baserer seg på omtrent 1000 spørreskjemaer, besvart av unge i alderen 16 til 19 år ved 20 videregående skoler i Oslo-området. På spørsmålet om de snakker med noen med et annet livssyn enn dem selv, svarer 64 prosent ja. 54 prosent henger med noen med et annet livssyn på fritiden, mens 41 prosent er ofte er på besøk hos noen med et annet livssyn.
Botvar ser på funnene som interessante.
– At tallene er så høye, kan tyde på at ungdom i økende grad utvikler respekt for mennesker som tror på noe annet enn dem selv, sier han.
Han legger til at de som har mye kontakt på tvers av tro, viser seg å være mer tolerante overfor religiøse uttrykk i det offentlige rom.
Lærerikt
Noen som ikke er overrasket over funnene i rapporten, er jentene Michelle Baldejera (18), Lubna Manoor (13), Milla Perøitz (18), Amalie Søndergaard (17), Hirah Sadiq (16) og Danait Tesfay (19). De sitter i sofaen på X-Ray Ungdomskulturhus på Grünerløkka i Oslo. Det var her de alle møttes og ble venner. Hva de andre tror på, er det ingen av dem som bryr seg noe om.
Mens Hirah og Lubna er muslimer, er Danait kristen, Amalie og Milla er agnostikere, og Michelle anser seg selv som humanetiker.
– Ettersom Oslo er en flerkulturell by, er det helt naturlig å henge med folk som tilhører ulike religioner, sier Milla.
Danait er helt enig og synes det er positivt at prosentandelen er så høy.
– Man lærer av å være sammen med folk som har en annen bakgrunn og tro enn seg selv. Religion skal ikke komme i veien for relasjonen til andre mennesker, sier hun.
Rapporten viser til boken ”Religion i dagens Norge” og kapittelet ”Religiøs tradering”. Der beskriver forfatteren Ida Marie Høeg hvordan religion fremtrer i forskjellige generasjoner. Den yngre generasjonen generelt er både mindre troende og har mindre religiøs praksis å vise til, sammenlignet med eldre generasjoner.
Amalie på X-Ray Ungdomskulturhus tror den eldre generasjonen ser annerledes på religion.
– Jeg har for eksempel familiemedlemmer som er negative til islam, mens min generasjonen i mindre grad dømmer folk ut ifra hvilken religion de tilhører, sier hun.
Samtidig synes hun ikke det er rart at andre kan ha et negativt syn på religion.
– Vi er alle mennesker og vi har alle forskjellige meninger. Men det er et problem at så mange har så lite kunnskap om andre religioner. Det kan føre til at man påvirkes kun ut ifra det andre sier. Hvis noen sier noe negativt om en religion, kan det hende man tror på det fordi man ikke vet nok selv, sier hun.
Jentene tror manglende kunnskap om religion kommer delvis av religionsundervisningen på skolen. Mens venninnene har gått på skolen, har de hatt KRL, RLE og nå KRLE, og de er alle enige i at sistnevnte vier for mye oppmerksomhet til kristendommen.
– Dette vil prege barn fra de er helt små, sier Amalie.
– Når forbokstaven på faget står for kristendommen, kan det føre til at små barn vender seg til tanken om at kristendommen er viktigst, legger Milla til.
Bevisst egen religion
Ifølge rapporten er det en klar sammenheng mellom det å ha religiøse foreldre og selv være religiøs. Hira kommer for eksempel fra en religiøs familie, og er selv praktiserende muslim, i den grad tiden strekker til.
– I den tiden vi lever i, er det ikke alltid så lett å finne tid til å be fem ganger om dagen selv om jeg prøver så godt jeg kan. Vår generasjon er spesielt opptatt av alt det som skjer rundt oss, og vi påvirkes av hverandre i stor grad.
– Kan du få dårlig samvittighet hvis du ikke får tid til å be og lese Koranen?
– Ja, familien min forventer det av meg på en måte. Men er jeg hjemme og ikke har noe å gjøre, setter jeg meg gjerne ned og leser Koranen, sier hun.
I tillegg til at jentene møtes på fritiden etter skoletid, besøker de hverandre hjemme. Og det har vist seg å være helt uproblematisk, selv om de ofte blir mer bevisst hvilken religion de tilhører i slike settinger.
– Enten man skal på besøk eller får besøk, anerkjenner man i større grad hvilken religion man tilhører. Det er fordi foreldre for eksempel ofte spør om den som kommer på besøk er muslim og om det da må lages halal-mat eller om venninnen kan spise svin, sier Hira.
Men annet enn spørsmål om mat vies det generelt lite oppmerksomhet til religion.
– Da Amalie besøkte oss og hun møtte bestemoren min som er konservativ muslim, var bestemor bare glad for at Amalie kom på besøk. Islam sier at man skal respektere andre, så da er det viktig å…
– Være åpen for alle. Det er viktig uansett, fullfører Amalie.
Selv om venninnene synes det er uproblematisk at vennene de henger med, tror på noe annet enn dem selv, er de klar over at det finnes negative forestillinger om religion i samfunnet, særlig når det gjelder islam.
– Det er mediene som står for negative skriverier om religion og særlig islam. Har en muslim voldtatt en kvinne står det gjerne: ”Kvinne voldtatt av muslim”, men er det en kristen som har voldtatt en kvinne, står det ikke: ”Kvinne voldtatt av kristen”. Da står det gjerne: ”Hvit mann voldtatt kvinne”. Folk tenker for mye på religion og ser religionen før de ser personen. Det er trist, sier Amalie.
Fakta
Andre funn fra rapporten:
23 prosent av de unge mener at staten ikke bør blande seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom, mens 43 prosent synes det er greit at staten bestemmer over synlige former for religion. Lærere som bruker hijab, er elevene mer positive til.
42 prosent synes ikke staten skal hindre lærere fra å bruke hijab, mens 31 prosent er uenige i påstanden.
Skillet mellom stat og kirke står sterkt hos ungdommene. 57 prosent mener at politikerne skal ta beslutninger i etiske spørsmål uten å rådføre seg med religiøse grupper. Bare 12 prosent er uenige i påstanden.
48 prosent opplever tilhørighet til en religiøs organisasjon eller et trossamfunn.
De som selv er religiøse, er mer positive til religionsfrihet enn de som ikke er religiøse selv.
38 prosent av de unge mener myndighetene bør garantere flyktninger bevegelsesfrihet. 18 prosent er uenig.
En positiv holdning til det flerkulturelle samfunnet er den enkeltfaktoren som best forklarer støtte til menneskerettighetene.
Jenter støtter jevnt over sterkere opp om menneskerettighetene enn gutter. Unntaket gjelder juridiske rettigheter, der guttene scorer høyest.
